| dc.description.abstract | Bakgrunn for denne studien er de store og vedvarende kjønnsmessige ulikhetene i utdanningsvalg og dermed også i yrkesvalg i Norge. Tidligere forskning på feltet har i stor grad fokusert på jenters/kvinners underrepresentasjon innen MNT-fag (matematikk, naturfag og teknologi), og det er også her flest tiltak er iverksatt for å jevne ut kjønnsforskjeller. Etter hvert har den politiske interessen dreid mer i retning gutter og deres utfordringer i utdanningssystemet, og med det behovet for økt kunnskap om gutters valg av utdanning og yrke.
Problemstilling for denne studien er derfor Hva motiverer menn til å velge sykepleier- eller barnehagelærerutdanning, og hvordan opplever de å være i utdanninger som er kvinnedominert? Datainnsamling er gjort ved kvalitative intervjuer med 9 mannlige studenter på enten sykepleier- eller barnehagelærerutdanning våren 2020, og rekruttering av disse ble gjort ved hjelp av utdanningsinstitusjonene de studerer ved. Dataene er så analysert og tolket ved hjelp av relevant teori, i hovedsak Gottfredsons teori om avgrensing og kompromiss, samt teorien. Begge disse teoretiske retningene forsøker å forklare unges utdanning- og yrkesvalg både ut fra et individuelle faktorer som interesser og personlighet, men samtidig vise hvordan dette reguleres, begrenses og styres av ulike strukturer som kjønn og klasse, og danner individets handlingshorisont.
Hovedfunn i studien er at informantene i stor grad har blitt motivert til utdanningsvalget via arbeidserfaring eller via Forsvaret. Flere av dem har vært inne på andre utdanningsløp tidligere, men av ulike årsaker avbrutt disse. Gjennom arbeidserfaring (del- eller heltid) og/eller førstegangstjeneste i sanitetsbataljonen i Forsvaret har de fått innblikk i hvilke muligheter som ligger i begge disse yrkene, og de har samlet verdifulle og positive erfaringer om verdien ved yrkene, det å gjøre en viktig og meningsfull jobb, det å bety noe for andre mennesker og det å utgjøre en forskjell. Få av dem visste mye om disse yrkene før de fikk egen erfaring, og mener dette skyldes både egen undervurdering, umodenhet og for lite informasjon. Den informasjonen som ble gitt var også i stor grad preget av tradisjonelle stereotypier, noe som ikke traff de unge guttene. Studien konkluderer derfor med at vi trenger et oppgjør med eksisterende stereotypier og yrkesbeskrivelser for å kunne nå flere potensielt egnede studenter, for med det å få en bedre balanse blant arbeidstakerne. | en_US |
