| dc.description.abstract | Temaet for masteroppgaven er sammenhengen mellom sosial tilhørighet og euroskepsis i Storbritannia. Oppgaven er en komparativ analyse, med formålet om å drøfte om det var misnøye mot EU eller politisk elitisme som mobiliserte for Brexit. Den sosiale tilhørigheten illustreres i oppgaven gjennom partioppslutning til partiene Labour og de Konservative. Oppgaven har en deduktiv tilnærming. Oppgavens teoretiske perspektiv vektlegger systemers politiske og sosiale rammebetingelser som sentrale drivere i samfunnsutviklingen, og at samspillet er avgjørende for politisk aksept. Det empiriske grunnlaget er bygget på kvalitative og kvantitative data og til grunn for analysen er det teoretiske rammeverket sentralt. En gjennomgang av eksisterende litteratur, viser at det i vestlige demokratier er klar kobling mellom sosiale strukturer, skillelinjer og partisammensetningen i de politiske systemene. Litteraturen viser videre at summen av disse har relevans for systemenes demokratiske legitimitet og for aksept for styring.
Analysen viser at velgerne til Leave kommer fra alle samfunnslag i det britiske samfunnet. Variabler som synes å ha betydning for euroskepsis er alder, geografisk tilhørighet og utdannelse. I tillegg indikerer studier at oppslutning om politisk konservativisme øker sjansen for at vedkommende stemte for Brexit. Disse variablene indikerer at euroskepsis likevel må ses i lys sosial tilhørighet.
Hos euroskeptikerne blant tilhengerne til Labour tilskrives skepsisen en forståelse om at EU har forsterket landets økonomiske skillelinje. Årsaken er liberaliseringen av det europeiske arbeidsmarkedet. Konsekvensene ser ut til å ha kommet i kjølvannet av den østeuropeiske utvidelsen der konkurransen om jobbene, i yrker med lave utdannings- og ferdighetskrav, har økt. Og presset lønningene ned. På grunn av dette er udiskutabelt overklassen vinnere av liberaliseringen. Euroskepsisen hos de Konservative knyttes til ideologien om politisk konservativisme. De opplever integrasjonsprosessens føderale utvikling som problematisk . Årsaken er at den utfordrer ideologien om et suverent Storbritannias og parlamentets suverene stilling som lovgivende organ.
Studien indikerer dermed at oppslutningen om Leave var et resultat av britisk misnøye mot både integrasjonsprosessen og politisk elitisme. | en_US |
