Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Rapport IS-2959
Le, Christopher; Finbråten, Hanne Søberg; Pettersen, Kjell Sverre; Joranger, Pål; Guttersrud, Øystein
Research report
Published version
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2726134Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norge har for første gang kartlagt helsekompetansen i et stort og representativt utvalg av befolkningen. Resultater viser at en vesentlig andel i befolkningen har varierte utfordringer med å forholde seg til helseinformasjon. Dette har betydning for individets helse og samfunnets helseutgifter.
Bakgrunn
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid med OsloMet og Høgskolen i Innlandet gjennomført en nasjonal kartlegging av befolkningens helsekompetanse.
Kartleggingen inngår i et internasjonalt samarbeid initiert av det WHO-EHII tilknyttede nettverket Action Network on Measuring Population and Organisational Health Literacy (M-POHL) om gjennomføringen av Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19). Formålet med M-POHL og HLS19 er å skaffe til veie kunnskap som kan understøtte myndigheters differensierte arbeid med utvikling av målrettede tiltak for å styrke helsekompetansen i befolkningen, og for å tilpasse helsetjenesten slik at den ivaretar personer med ulik helsekompetanse.
Gjennomføring
I Norge valgte vi å bruke hele det omfattende spørreskjemaet International Health Literacy Population Survey Questionnaire (HLS19-Q47), som består av en base på 47 spørsmål. Undersøkelsen i Norge inkluderte også ulike skalaer for måling av digital helsekompetanse (herunder digital helseinformasjon, generelle digitale ferdigheter, og bruk av digitale helsetjenester), kompetanse i å navigere i helsevesenet, og ferdigheter i å kommunisere med helsepersonell. Undersøkelsen hentet videre inn helseøkonomiske variabler for å estimere størrelser som produktivitet og helsekostnader. Det ble samlet inn data fra to tilfeldige og representative utvalg på til sammen 6.000 respondenter. Spørreundersøkelsen ble gjennomført av et norsk gallupbyrå, som brukte metoden Computer-Assisted Telephone Interviewing (CATI). Deltakerlandene kunne velge mellom CAPI1, CATI og CAWI2/online. De fleste landene valgte CAPI.
Befolkningens generelle helsekompetanse i lys av «pasientens helsetjeneste»
Vi har rapportert enkel deskriptiv statistikk for alle de 47 spørsmålene i HLS19-Q47. Med bakgrunn i mer
avanserte psykometriske analyser, har vi foreslått ulike delskalaer for hvert domene av helsekompetanse (helsefremming, sykdomsforebygging og helsetjenesterelatert). For å tilfredsstille strenge måletekniske ...