Forståelser av og begrunnelser for barnelitteratur. En studie av litteraturdidaktikkens identiteter i rammeplaner for barnehage og barnehagelærerutdanning

Abstract

Denne studien undersøker litteraturdidaktikkens identiteter i rammeplaner for barnehage og barnehagelærerutdanning, med vekt på det som kan betegnes som litteraturdidaktikkens «hva» (hva er barnelitteratur?) og «hvorfor» (hvorfor skal vi arbeide med barnelitteratur?). Et utgangspunkt for studien er at reformer og nye rammeplaner aktualiserer spørsmål om hvordan litteraturdidaktikk kan forstås. Dokumentene som analyseres, favner perioden 2006–2018 og belyser spenninger og bevegelser over en tolvårsperiode. Vi har gjort en kvalitativ innholdsanalyse av rammeplanene, hvor både en empirinær lesing samt teoretiske perspektiver på barnelitteratur, litteraturvitenskap og litterasitet har gitt retning i analyse- og tolkningsprosessen. Et sentralt, men ikke overraskende funn er at begrepet tekst har fått en viktig plass i rammeplanene, noe som kan ses i sammenheng med lese- og litterasitetsforskningens innflytelse. Samtidig opptrer tekstbegrepet på ulike måter i rammeplanene, og det knytter seg enkelte tolkningsutfordringer til hvordan det skal forstås. Det får innvirkning på det som kan betegnes som litteraturdidaktikkens «hva»-spørsmål i barnehagesammenheng. Rammeplanene svarer implisitt og eksplisitt på litteraturdidaktikkens «hvorfor»-spørsmål, hva barnelitteratur skal være godt for, ved å trekke forbindelseslinjer til blant annet estetikk, kulturformidling, danning, demokrati- og språkutvikling. Litteraturdidaktikkens identiteter, som bør forstås med en både–og-logikk, kan også ses i sammenheng med barnehagefaglige diskusjoner overordnet sett.

Abstract:

This study examines identities of literature pedagogy in framework plans for early childhood education and early childhood teacher education, emphasising questions of “what” (what is children’s literature?) and “why” (why should we work with children’s literature?). Recent reforms, with revised framework plans, has actualised questions of how literature pedagogy could be understood. The documents analysed in this study, illustrate tensions and movements over a 12-year period, from 2006–2018. We have performed a qualitative content analysis, where both an empirical reading as well as theoretical perspectives on children’s literature, literary science and literacy have given direction in the analysis and interpretation process. A central, although not surprising finding is that the term text has an important place in the framework plans. The concept of text seems to vary, and there are some interpretative challenges tied to the use of it, which has consequences for the “what”-question in literature pedagogy. The plans implicitly and explicitly answer the “why”-question by drawing connections to, among other things, aesthetics, cultural dissemination, bildung, language and democracy development. The identities of literature pedagogy, which should be approached with a both–and logic, could also be understood in the context of early childhood education pedagogy discussions.