Festivalproduksjon og -opplevelse under Covid-19-pandemien

Abstract

Rapporten er resultat av et forsprosjekt som Telemaksforskning og Høgskolen i Innlandet gjorde for oppdragsgiveren Nynorsk kultursentrum/Litteraturdagane i Vinje. Vi ser på hvordan mindre festivaler tilpasset seg Korona-pandemien i 2020 og hvordan deltakere i disse festivalene opplevde tilbudet.

De fire festivalene som vi undersøkte (Amandusfestivalen, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet og Littearurdagane i Vinje) viste seg å ha svært forskjellige tilbud i 2020. De to første festivalene, Amandus og Digitale festspel 2020, ble i hovedsak gjort om til on-line festivaler, mens de to andre kombinerte fysisk oppmøte med digital formidling. Mens Amandusfestivalen i stor grad beholdt de planlagte programelementene og den samme tidsperioden for avvikling av sitt digitale tilbud ble programelementene for Digitale festspel 2020 lagt på nett fordelt over en tre måneder lang periode. I tillegg til dette arrangerte Digitale festspel to studioproduksjoner i den opprinnelige festivalperioden samt flere innslag utover høsten. Litteraturdagene i Vinje holdt seg til den opprinnelige festivalperioden, men reduserte antall innslag, som nesten alle ble formidlet direkte. Peer Gyntstemnet la om programmet sitt til en minifestival i de helgene der forestillingene egentlig skulle foregå og utvidet med digitale tilbud lokalisert i Gudbrandsdalen.

De fire aktørene hentet inn ekstern kompetanse for å ta seg av den tyngste delen av formidlingen, men tilbudet omfattet også noen egenproduserte videoer. Vi ser at alle i første omgang brukte lokal videokompetanse til å stå for produksjon av mer avanserte flerkameraopptak, men de aller mest ressurskrevende delene ble gjennomført i Oslo. Estetisk beholder strømming mye av sceneopptredenen sin karakter, med vekt på å vise fram utøvere og deres budskap. Man kan snakke om en sakte/minimalistisk estetikk med få sceniske elementer, lite bruk av lys som virkemiddel, lange takninger, og ytterst forsiktige kameravekslinger og -bevegelser.

Den andre delundersøkelsen ser på hvordan publikum opplevde de digitale arrangementene under Digitale Festspel 2020 og Litteraturdagane i Vinje. Empirien ble hentet inn gjennom en spørreundersøkelse til deltakerne samt intervju av et mindre utvalg. Studien viser først og fremst at langt færre deltok på festivalen når formatet var digitalt. Informantene oppgir at de oppfatter det digitale formatet som et alternativ til det fysiske i en spesiell tid, ikke som et framtidig substitutt. Et fåtall deltar på festivalen fordi den er digital, de aller fleste deltar på tross av at den er digital. Undersøkelsen viser også at festivalen som paraplyarrangement synes å miste sin betydning når plattformen blir digital, det er det enkelte arrangement som blir viktig. Et annet sentralt funn er at informantene i liten grad klarer/ønsker å sammenligne den fysiske festivalen med den digitale. Det indikerer at publikum opplever dette som to helt forskjellige opplevelser. Flere sier at de opplever at den digitale festivalen mest av alt ligner en TV-sending. Undersøkelsen er imidlertid basert på en liten informantgruppe, konklusjonen bør først og fremst brukes som pekepinner for hva som er relevant å undersøke i framtidige prosjekter.

Abstract: This report is the result of a preliminary project carried out by Telemark Research Institute and the Inland Norway University of Applied Sciences commissioned by Nynorskkultursentrum/ Litteraturdagane i Vinje. In it we analyse how small festivals in Norway adjusted to the Covid-19 pandemic in 2020 and how the participants experienced their moving online.

The investigation focused on four festivals: the Amandus film festival, Digitale festspel 2020, Peer Gynt stemnet and Litteraturdagane i Vinje. The festivals adapted to the situation differently. The two festivals that took place first (Amandus and Digtale festspel 2020) were largely online, while the later ones combined on-location with offline performances. While the Amandus festival to a large extent retained its original programme and timetable, Digitale festspel 2020 spread its online offering over three months, as well as arranging two streamed multi-camera studio productions for the original festival timespan. Litteraturdagane i Vinje retained its original time schedule but the programme which was streamed online was reduced. Peer Gynt was also slimmed down so that it became a mini festival over the weekends of the festival period. In addition, they developed on-location-based digital offerings with sound tours and a hologram with experts of the Peer Gynt performance.

The four festivals produced some videos that were available online themselves, but all brought in local video production firms to produce the more complicated parts of the productions. Some of the more resource-heavy parts of the production (multicamera production) were carried out in Oslo. The streaming productions were used for stage-based items, focusing on the actors and their performances. Aesthetically, these were minimalist productions with few scenic elements, little use of lighting, a slow editing pace and little obvious camera movement.

The second part of the study examines how the audience experienced the digital events arranged by Digitale Festspel 2020 and Litteraturdagane i Vinje. The empirical material was collected through a survey and through interviews with a smaller group. The study shows first of all that considerably fewer people attended to the festival when digitized, and that the audience experience the digital format primarily as an alternative during a special time – not as a substitute for future festivals. Only a very few informants say they attend to the festival because it is digital and easily accessible, most of them attend in spite of it being digitized. The study also demonstrated how the festival as such loses its meaning when its digital, it is the specific events that matters. Another important finding is that the respondents are reluctant to compare the digital and the physical festival, implying that the audience experience this as two completely different things – incomparable. Many of the informants reports that they experience the digital events as a TV-show. However, the study is based on a small group of informants, the conclusions should therefore be regarded as preliminary and first and foremost useful for further studies.