| dc.description.abstract | Hensikt og problemstilling: I oppgaven ønsker vi å se nærmere på hva håp er, og hva som påvirker håpet til en pasient med tilbakefall av brystkreft. Hensikten har vært å se på hvilken rolle sykepleieren har i en slik situasjon og ut fra dette er problemstillingen følgende; hvordan kan sykepleieren fremme håp til brystkreftpasienten?
Introduksjon: Besvarelsen tar for seg hva brystkreft, håp og håpløshet er. Vi har sett på sykepleierens rolle i relasjonsetableringen, samt hvilke holdninger og kommunikasjonsferdigheter sykepleieren bør inneha for å kunne fremme pasientens håp. Oppgaven støtter seg i hovedsak til sykepleieteoretiker Joyce Travelbee og hennes teori. Drøftingen tar for seg hva sykepleieren og pasientens omgivelser kan bidra med for å fremme håp.
Metode: Fordypningsoppgave som er basert på pensumlitteratur, selvvalgt litteratur, sykepleieforskning og praksiserfaringer.
Resultat: Håp har stor betydning for en pasient med tilbakefall av brystkreft. Sykepleieren kan i stor grad fremme pasientens håp. Dette kan gjøres ved å utvise tillit, respekt, trygghet, tid og tilstedeværelse siden dette er vesentlige elementer i en relasjonsetablering. At sykepleieren er bevisst i sin nonverbal og verbal kommunikasjon vil også ha betydning for dannelsen og opprettholdelsen av relasjonen til pasienten.
Konklusjon: Funn i oppgaven viser at relasjon er grunnleggende for at sykepleieren skal kunne fremme håp ettersom det er et personlig og følsomt tema. Uansett hvilket håp pasienten har må sykepleieren alltid respektere og støtte dette fordi det er pasienten som eier håpet. | nb_NO |
