Hvordan akuttmedisinsk beredskap i et stort omland leveres, og hvordan endringer med sentralisert sykehus og desentraliserte helsetjenester vil kunne påvirke denne beredskapen

Abstract

I denne oppgaven undersøker vi hvordan akuttmedisinsk beredskap i et stort omland leveres, og hvordan endringer med sentralisert sykehus og desentraliserte helsetjenester vil kunne påvirke denne beredskapen. Reformer og endringer skjer i stadig økende fart i offentlig sektor. Helsevesenet i Norge har de siste 30 årene blitt mer markedsstyrt med prinsipper for organisasjonstenkning som tidligere lå innen næringsvirksomhet. Vi vil gjennom oppgaven bruke aktuell teori innen offentlig forvaltning, organisasjonsstrukturer og hvordan en kan forstå reformer. Vi bruker kvalitativ metode, casestudie med semistrukturerte intervjuer og har brukt offentlige dokumenter. Vi har intervjuet sju informanter innen kommunal, helseforetak og direktorat for å belyse vår problemstilling. Underveis i undersøkelsen har vi tatt i bruk fem forskningsspørsmål; 1. Hvordan påvirker sentrale forskrifter og styringsdokumenter primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten for å sikre en god medisinsk beredskap? 2. Hvordan oppleves samhandlingen mellom kommunene og Sykehuset Innlandet for å sikre en god akuttmedisinsk beredskap? 3. Hvordan påvirker de ulike forvaltningsnivåene primær og spesialisthelsetjenesten? 4. På hvilken måte vil en desentralisering av helsetjenester være med på å sikre en god akuttmedisinsk beredskap i kommunene? 5. Hvordan vil demografi og geografi påvirke fremtidens beredskap i Innlandet? Det er en erkjennelse at samhandlingsreformen fra 2010 ikke helt har fungert etter intensjonen, og at det nå i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-23 gjøres grep og justeringer for at bedre samhandling i helsetjenesten skal kunne skje. Mange reformer implementeres gjennom en lang kjede av beslutninger. Kompleksiteten i denne prosessen fra idé til faktisk gjennomført reform er stor, og denne kompleksiteten ser ut til å øke. Våre funn forsterker våre antagelser om at mye av reformjusteringen er kosmetikk og at utfordringene ligger dypere i organisasjonskulturen. En av hovedutfordringene er at helsetjenestene ytes gjennom ulike forvaltningsnivåer. Utfordringen er å implementere nye reformer, og få deltagerne i en fremtidig helsetjeneste til å ha felles situasjons- og målforståelse og med det endre organisasjonskulturen.

Engelsk sammendrag (abstract) In this thesis, we will examine how emergency medical preparedness of an extended area is administered. Including a critical view of how changes to the centralization of hospitals and decentralized health services may affect this medical preparedness. Reforms and changes are taking place at an ever-increasing pace in the public sector. In the last 30 years, the health care system in Norway has become more market-driven with principles for organizational thinking which previously were used within business. Throughout this thesis, we will use relevant theories within public administration, organizational structures as well as different methods to understand reforms. We use a qualitative method, a case study with semi-structured interviews and public documents. We have interviewed seven informants within the municipal, health trusts and directorates to shed light on our problem. During the survey, we asked these five research questions; 1. How do key regulations and management documents affect the primary health service and the specialist health service to ensure good medical preparedness? 2. How does the communication between the different municipalities and Sykehuset Innlandet appear to ensure good emergency medical preparedness? 3. How do the different levels of the governing bodies affect the primary and specialist health services? 4. In what way will a decentralization of health services help to ensure good emergency medical preparedness in the municipalities? 5. How will demographics and geography affect the future preparedness in Innlandet? It is a recognition that the collaboration reform from 2010 has not fully worked as intended, and that now in the new National health and hospital plan 2020-23, measures and adjustments are being made to ensure that better collaboration in the health service can take place. Many reforms are implemented through a long chain of decisions. The process of turning an idea into an actual reform is a long process which complexity only seems to be increasing. Our findings reinforce our assumptions regarding how much of reform adjustments are just surface level and that the challenges lie deeper in the organizational culture. One of the main challenges is how the health services are provided by different levels of government. The challenge is to implement new reforms, and get the participants in a future health service to have a common understanding of situations and goals and thereby change the organizational culture.