| dc.description.abstract | Denne oppgaven skal dreie seg om holdninger til skrekkfilmen i Norge, og hvordan disse påvirker kinodistribusjonen av den. Holdninger blant publikum, holdninger blant kritikere, holdninger blant distributører. Som vi kommer til å se i denne oppgaven, får skrekkfilmen veldig ofte svake terningkast av pressen her til lands. Nå og da dukker det opp en film som blir godt mottatt av kritikerne, som for eksempel 28 Weeks Later (Fresnadillo, 2007) og The Cabin in The Woods (Goddard, 2012), men veldig ofte får kinodistribuerte skrekkfilmer i Norge lave terningkast. Det som skiller skrekkfilmsjangeren fra de andre sjangrene er også hvor polariserende den kan være. Ofte er det stort skille fra terningkast til terningkast blant skrekkfilmer. Dette ser vi for eksempel med Deliver Us From Evil (Derrickson, 2014), My Bloody Valentine (Lussier, 2009) og Antichrist (Von Trier, 2009). Disse tre har alle mottatt terningkast 5 blant de pressekildene som jeg har valgt ut til denne oppgaven, eller terningkast 1 og 2. Noen høye, flest lave, og mange spredde terningkast er én ting, men et annet tilfelle hos skrekkfilmene er dessuten fraværet av kinodistribusjon. Alle sjangre har fravær av filmer som distribueres. Likevel virker det som at skrekkfilmen blir snytt for flere “moderne klassikere” innenfor egen sjanger på kino enn andre filmsjangre. Klassikere selvsagt innen skrekkfilmsjangeren. Umiddelbart er det to filmer som stikker seg ut som filmer man skulle tro kom på kino i Norge: Insidious (Wan, 2010) og The Woman In Black (Watkins, 2012). Insidious er regissert av James Wan, kjent fra Saw-serien, og fikk to oppfølgere på norske kinoer. Den fikk også blant annet terningkast 4 i Filmmagasinet. Med andre ord er det en film som ikke er noe dårligere mottatt enn mye annet, og var tydeligvis populær nok til å få begge sine oppfølgere på kino selv uten kinodistribusjon av film nummer en. The Woman in Black er regissert av James Watkins, men viktigere er det at hovedrollen spilles av «Harry Potter» selv, Daniel Radcliffe. Denne fikk terningkast 5 hos Filmpolitiet og fikk også oppfølger på kino. I tillegg kan både The Awakening (Murphy, 2012) og The Midnight Meat Train (Kitamura, 2008) nevnes – begge med gode terningkast, men likevel ingen norsk kinodistribusjon. Dette er kun noen av eksemplene på filmer som til tross for gode terningkast, ikke havnet på kino. | en_US |
