| dc.description.abstract | Dette er en refleksjon over audiovisuelle arbeider om naturen ved Tvergasteinstjørnet på
Hallingskarvet, og om arbeidsprosessen og tilbakemeldinger. I disse arbeidene forsøker jeg å formidle
mine egne erfaringer i denne naturen. Til min overraskelse har flere uttrykt gjenkjennelse, ikke bare av hva de ser og hører, men også lukt. Jeg spør, hvordan kan det ha seg at flere kjenner igjen egne erfaringer som strengt tatt ikke er formidlet gjennom lyd og bilde? Hva er kilden til disse erfaringene, hva består denne felles erfaringen
i? Min påstand er at naturerfaring utvikles gjennom kroppslig, sanselig praksis i forhold til vær og
landskap, og som deles av dem som har vandret i samme landskapet. Den teoretiske tilnærmingen er prosessfilosofi hvor naturen oppfattes som å være en konstant endringsprosess. Jeg er interessert i hvordan erfaringene handler om forholdet til naturen som fysisk materialitet, sansbar og tilgjengelig. Naturen er ingen abstraksjon eller symbol, mystisk eller skjult.
Kunnskap om fjellet utvikles gjennom å delta og eksponere seg for fjellets prosesser, dvs. å utøve
samme praksis i samme område over tid. Naturerfaringen er kroppslig, fler-sanselig og helhetlig. Sanseerfaringene oppstår fra noe som skjer utenfor oss selv. Her betyr det å rette oppmerksomheten mot hva som sanses, heller enn hvem som sanser. Videre spør jeg om sammenhengen mellom arbeidsprosessen og arbeidene, og hvordan jeg gjennom lyd og bilde formidler dette slik at erfaringen oppleves som felles. Medieproduksjonen er en del av forskningsmetoden. Feltarbeidet er kilde til og del av naturerfaring. Lyd og bilde kan ikke formidle selve natureerfaringen fordi de bare kan formidle to-sanselige utsnitt. Allikevel, gjennom redigeringen
av opptaksmaterialet forsøker jeg å gjenskape erfaringen så godt som mulig, og det er tilbakemeldingene fra dem som opplever gjenkjennelse som har utfordret meg til å reflektere over naturerfaringen og formidlingen av dem. | nb_NO |
