Lån fra aksjeselskap til aksjonær: Påvirkes atferden til selskaper av en lovendring? En kvantitativ studie av effekter av omklassifiseringsregelen, skatteloven § 10-11 fjerde ledd (av 07.10.2015)

Abstract

Lån fra selskap til aksjonær har økt betydelig etter innføringen av aksjonærmodellen i 2006 (NOU 2014:13). Dette har medført en rekke utfordringer for skattemyndighetene da det blant annet har ført til sammenblanding av selskapets og aksjonærs økonomi, og manglende eller ufullstendig formalisering av låneforholdet har vært en utfordring (ibid.). Høsten 2015 ble det innført en lovendring i aksjeloven for blant annet å forhindre omgåelse eller utsettelse av utbyttebeskatning (skatteloven § 10-11 fjerde ledd). Lovendringen går ut på at lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som skattemessig utbytte hos mottakeren. Formålet med denne studien er å se på effekter av lovendringen ved å undersøke hvilken betydning den har for selskapers atferd. Studien tar for seg noen økonomiske virkninger av skatteloven § 10-11 fjerde ledd (omklassifiseringsregelen), gjennom å sammenligne mengden lån til eiere og selskapsspesifikke faktorer. På bakgrunn av dette formuleres følgende problemstilling: “Hvordan påvirker endringen i aksjeloven § 10-11 fjerde ledd praksisen om lån fra selskap til aksjonær, og hvilke faktorer påvirker omfanget av lån som gis til eiere?” For å besvare problemstillingen er det gjennomført en kvantitativ undersøkelse, hvor det tas utgangspunkt i regnskapstall innrapportert fra selskapene selv, gjennom skattemelding og næringsoppgave. Dataen er mottatt som sekundærdata fra Skatteetaten. Problemstillingen er drøftet i lys av teori og forskning som omhandler skatteatferd. Studiens teoretiske rammeverk knyttes til adopsjonsteori og prinsipal-agentteorien. Funnene i denne studien viser en reduksjon i mengden lån fra 2014 til 2016. Videre viser analysene signifikant sammenheng mellom utbytte og lån til eierne i årene 2015 og 2016. Dette er i henhold til forventet hypotese. Et interessant funn er at dersom selskapet har revisor, er det sannsynlig at det gis mer lån til eierne, mens om selskapet har revisor, som er en av de 4 store, er sannsynligheten stor for at det gis mindre mengde lån. Basert på tidligere forskning, var det forventet at begge kategoriene skulle ha negativ sammenheng med lån til eiere. Gjennom masterutredningen er det avdekket flere sammenhenger mellom de undersøkte variablene i utvalget og mengden lån som gis til eierne i selskapet. Studien gir således et innblikk i hvordan noen selskaper tilpasser seg en lovendring, omklassifiseringsregelen i dette tilfellet.

Engelsk sammendrag (abstract) Loans from companies to shareholders have increased significantly since the introduction of the shareholder model in 2006 (NOU 2014:13). This has led to several challenges for the tax authorities as it has led to the collapse of the company and shareholder's finances, and the lack of or incomplete formalization of the loan relationship has been a challenge (ibid). In the autumn of 2015, a change in the law was introduced in order to prevent circumvention or postponement of dividend taxation (Section 10-11, fourth paragraph tax act). The change in the law assumes that loans from companies to personal shareholders shall be deemed tax dividend serrated by the recipient. The purpose of this study is to look at the effects of the law change by examining the importance it has on companies' behavior. The study addresses any financial effects of section 10-11 fourth paragraph of the Tax Act, by comparing the amount of loans to owners and company-specific factors. Based on this, the following problem is formulated: ""How does section 10-11 fourth paragraph of the Tax Act change the practice of loans from company to shareholder, and what factors affect the amount of loans given to shareholders?" In order to answer the issue, a quantitative survey has been carried out, where accounting figures reported from the companies themselves have been carried out through tax returns and business statements. The data has been received as secondary data from the Norwegian Tax Administration. The issue is discussed in light of theory and research concerning tax behavior. The theoretical framework of the study is linked to adoption theory and the principle agent theory. The findings of this study show a reduction in the amount of loans from 2014 to 2016. Furthermore, the analyses show a significant correlation between dividends and loans to the owners in the years 2015 and 2016. This is according to the expected hypothesis. An interesting finding is that if the company has an auditor, it is likely that bigger amount of loans are given to the owners, while if the company has an auditor, which is one of the big 4, the probability is high that less amount of loans are given. Based on previous research, both categories were expected to have a negative correlation with loans to owners. Several effects have been identified between the variables examined in the sample and the amount of loans given to the owners of the company. The study thus provides an insight into how some companies adapt to a change in the law.