Verdsettelsesrabattens evne til å stimulere kapital til næringslivet

Abstract

I 2017 innførte myndighetene en verdsettelsesrabatt på aksjer og aksjefond. Et av formålene med verdsettelsesrabatten var at den skulle bidra til å stimulere kapital til næringslivet og dempe skattefavorisering av bolig. Myndighetene innfører skatter og verdsettelsesrabatter på aktivaklasser for å styre landets økonomi og gi insentiv til de som investerer. I denne oppgaven forsøker vi å finne ut om det har skjedd noen endring etter at verdsettelsesrabatten på aksjer ble innført. To hypoteser blir presentert på bakgrunn av teori som kan forklare om en slik endring har skjedd. I analysen bearbeides først kvantitative data i årene før og etter innførsel av rabatten for å undersøke om det har skjedd noen endring i aktivaklassene; sekundærbolig, aksje og aksjefond. Videre bearbeides kvalitative data, hvor jeg intervjuer informasjonsrike privatpersoner og fagpersoner innen tema. Oppgaven ønsker å finne svar på om privatpersoner tar hensyn til skatt og verdsettelsesrabatter når de investerer kapital. Ved å analysere både kvantitative og kvalitative data indikerer mine funn at verdsettelsesrabatten har i liten, til ingen grad, hatt innvirkning på hvordan privatpersoner investerer kapital. Funnene peker på at verdsettelsesrabatter og skatteregler generelt ikke styrer hvor privatpersoner investerer kapital. Mine funn tyder på at når privatpersoner tar beslutning om å investere, styres de av tidligere erfaringer, satisfiering av alternativer og er generelt mer opptatt av avkastningskrav. Det vil si at insentiver som skattemyndighetene innfører, ikke nødvendigvis vil dempe investeringsviljen hos privatpersoner.

Engelsk sammendrag (abstract) In 2017, the Norwegian authorities introduced a valuation discount on shares and mutual funds. One of the main tasks of the valuation discount was to help stimulate capital for businesses and curb investments on housing. The Norwegian authorities often introduce valuation discounts for asset classes when they need to govern and steer the country's economy in a certain direction. This master’s thesis seeks to find out if there has been any change after the valuation discount was introduced. Two hypotheses are presented on the basis of theory that can explain whether such a change has occurred. In the analysis, I process quantitative data in the years before and after the introduction of the incentive, to see if there has been any change in the asset classes; secondary housing (for rental or investment purposes), shares and mutual funds. Further, I process qualitative data, in which I interview individuals with investments in the different asset classes and professionals that work in the field. The thesis is seeking to find answers on whether or not private individuals take tax and valuation discount into consideration when investing capital. Both the quantitative and the qualitative data that are presented, indicate that the valuation discount that was introduced by the Norwegian government, has had little, to no effect on how private individuals invest their funds. My findings imply that individuals make investment decisions based on past experience, satisficing alternatives and are generally more concerned about capital returns. This means that incentives introduced by the tax authorities will not necessarily dampen the willingness of individuals to invest in certain asset classes.