Dialog som pedagogisk verktøy

Abstract

Norsk: Temaet i oppgaven er hvordan kontaktlærere på første trinn i videregående skole kan bruke dialog som pedagogisk verktøy for å følge opp eleven, både faglig og sosialt. Dialog er en av grunnsteinene for å opprette relasjoner mellom mennesker, og den må vedlikeholdes for at det skal forekomme en utvikling i forholdet. Oppgaven tar for seg eleven i et sosiokulturelt læringsperspektiv der elevens sosiale interaksjon er i sentrum for læringsprosessene. Kravet om tilpasset opplæring i den norske skole knyttes dermed opp til mangfoldet som befinner seg i et klassemiljø. Eleven ses ut fra et systemperspektiv, der han i skolen er plassert inn i en kontekst underlagt gitte regler og normer. Det å betrakte eleven ut fra et individperspektiv vil ha en innvirkning på hvordan man forstår elevens kognitive side, som indre drivkraft og motivasjonen for læring. Forskningens metodiske tilnærmelse baserer seg på et kvalitativt forskningsintervju. Jeg har gjennomført et semistrukturert intervju hvorav tre kontaktlærere har latt seg intervjue på båndopptaker, og en via mail. Oppgaven støtter seg til en hermeneutisk vitenskapsteori i fortolkningsprosessen. De fire kontaktlærerne jeg har intervjuet ser på dialog med eleven som en viktig investering for å bygge relasjoner. De har etablerte rutiner for hvordan de jobber med å opprette gode forhold mellom elevene, med lærer og elev og mellom skole og hjem. Eleven er den som står i fokus. Gjennom observasjon og «overvåking» av elevens progresjon, faglig og sosialt, jobbes det med å forstå elevens tanke- og læringsmønster, og utvikle de gjennom jevnlig veiledning og samtale. Det ligger en omsorg bak elevfokuset, men dimensjonene av tid og rom er en utfordring som trekkes frem. Dialog, tilpasset opplæring, relasjon og relasjonsbygging er nøkkelbegreper i denne oppgaven.

English: In Norway the pupils´ has a legal right to take a further education for three years after secondary school. The topic of the thesis is how teachers at the first year of further education may use dialogue as a pedagogical tool for monitoring the pupils´, both academically and socially. Dialogue is one of the foundations for establishing relationships between people, and it must be maintained for it be a development in the relationship. The thesis focuses on the pupil in a socio-cultural learning perspective, where the pupils' social interaction is at the center of the learning process. There is a requirement for adaptive education in Norwegian schools, and it is linked up to the diversity in the classroom. The pupil is placed in a system, which in school is located in a context governed by certain rules and norms. It consideres how the pupil, from an individual perspective, will have an impact on how one understands the pupils´ cognitive side, the inner drive- and motivation for learning. The research methodological approach is based on a qualitative research. I have completed a semi-structured interview, which three teachers have agreed to be interviewed on a tape recorder, and one by email. The thesis relies to a hermeneutical philosophy of science in the interpretation process. The teachers I interviewed refer to the dialogue as an important investment to build relationships with the pupil. They have established procedures for how they work to maintain good relationships between the pupils´, teachers and the parents. The pupil is the one in focus. Through observation and "monitoring" of the pupils´ progress, academically and socially, we are working to understand how the pupils´ mind work- and learning patterns. This will develop through regular supervision and conversation. The teachers are caring, but the dimensions of time and space is a a present challenge. Key consepts: Dialogue, adaptive education and development of relationship.