| dc.description.abstract | Denne studien fokuserer på barn og unge som opplever at en forelder forlater familien over lengre perioder for å gjøre militære innsatser i krig- og konfliktområder. Studiens problemstilling er; hvilke erfaringer og opplevelser har barn og unge relatert til at foreldre deltar i militære operasjoner i utlandet? Hvordan norske barn opplever å ha en forelder ute i internasjonal tjeneste vet vi lite om. Det er gjort studier på familie- og samliv i norsk militær kontekst som sier noe om foreldres opplevelser av barns reaksjoner i forbindelse med utenlandstjeneste, men ingen av disse inkluderer barnas perspektiver. Studien er derfor ment som et bidrag til å fremme barnas stemmer og gi økt kunnskap om et viktig, men uutforsket, tema.
Studien er hermeneutisk orientert med utgangspunkt i helse- og sosialfaglige perspektiver. Elleve barn i alderen 6-17 år har bidratt med sine historier gjennom kvalitative, semistrukturerte forskningsintervjuer med form av en dialogisk samtale. Ett barn har bidratt narrativt med en selvskrevet historie. Til sammen utgjør intervjuene og narrativen studiens empiri. Barna som ble intervjuet har en eller begge foreldre ansatt i det norske Forsvaret. Samtlige av barna har erfaring med at foreldre har bidratt til Norges engasjement i International Security Assistance Force (ISAF) i Afghanistan. Mange har foreldre som også har deltatt i andre operasjoner. De fleste har opplevd at foreldrene har vært deployert flere ganger.
Studien viser at barna opplever deployering av en forelder som en stor følelsesmessig belastning. På tross av opplevde belastninger er barna opptatte av å håndtere situasjonen. Deployeringer betraktes som et familieprosjekt, og barna søker anerkjennelse for sine egne og familiens bidrag til å løse oppdraget. Det er først og fremst trygge familiære relasjoner som synes å ha betydning for barnas evner til å håndtere situasjonen godt, men også kontekstuelle forhold som relasjoner til venner, Forsvaret og skole er viktig. God kommunikasjon og tilgang på informasjon beskrives som forhold som hjelper barna å håndtere situasjonen. I sum synes ikke barna i denne studien å være utsatt for risiko i den grad at det har alvorlige negative konsekvenser for dem, men de er pårørende i form av at foreldrenes arbeid i forholdsvis stor grad påvirker livene deres. Resultatene peker på viktigheten av at vi i synet på barna i deres rolle som pårørende i forbindelse med deployeringer, tar barnas motivasjon for å håndtere situasjonen på alvor og anerkjenner deres bidrag, fremfor å utelukkende fokusere på risiko ved belastningene de opplever.
Arbeidet med studien er gjennomført i samarbeid med Pilotprosjekt Østerdalen, et tiltak i regjeringens handlingsplan for ivaretakelse av veteraner. Studien er finansiert ved at jeg har vært i lønnet permisjon gjennom Forsvarets ordning for sivil videreutdanning. | nb_NO |
