Eldre og den digitale verden. En kvalitativ studie av hvordan 11 eldre takler den digitale hverdagen

Abstract

Oppgavens formål er å beskrive og diskutere hvordan elleve eldre mennesker takler den nye digitale hverdagen. Vi ser på hvordan eldre opplever å ta i bruk digitale verktøy og tjenester, og hva slags forhold de har til den nye digitale verden. Vi undersøker også hvilken type digital kompetanse og hva slags ferdigheter som er relevante for å bruke tjenestene og verktøyene. Vi ser også på hvordan tilgjengeligheten til den digitale verden kan forbedres. De teoretiske tilnærmingene til problemstillingen og forskningsspørsmålene er basert på teorier både fra det humanistiske fagfeltet og mer samfunnsvitenskapelige felt. Diffusjonsteori og modeller for teknologiakseptering er representert og er komplettert med teorier rundt tilgjengelighet og rekkevidde. Vi har også tatt for oss litteratur om digitale skiller, literacy og forskning på bruk av IKT blant eldre. Oppgavens metodiske tilnærming er kvalitativ, og datamaterialet vi undersøker er kvalitative forskningsintervju av elleve informanter i alderen 67 til 79 år. Vi rekrutterte disse fra ulike miljøer. Ingen av dem kjenner hverandre eller tilhører det samme nettverk. Resultatene fra undersøkelsen viser at eldre er bevisste brukere av digitale verktøy og tjenester, og at de er opptatt av nytteverdien når de avgjør hvorvidt de skal ta dem i bruk eller forkaste dem. De er opptatt av selv å bestemme hva slags verktøy de ønsker å bruke og hvilke tjenester de vil benytte seg av, og de har i stor grad selv tatt ansvar for å skaffe seg nødvendige kunnskaper og opparbeidet seg ferdigheter til å beherske de forskjellige verktøyene og tjenestene. De opplever at den nye digitale hverdagen gir dem mer frihet og selvstendighet, og mener også at de nå har bedre mulighet til å styre sin egen tid. Når de først har valgt å ta verktøyene i bruk, ønsker de seg ikke tilbake til de analoge tjenestene.

Engelsk: Thesis purpose is to describe and discuss how eleven elderly people cope with the new digital life. We look at how the elderly experience and take use of the new digital tools and services of our modern time, and the interaction they have to the new digital world. We also focused on the type of digital literacy and the skills set that are relevant to use the services and utilities. The accessibility of the digital world and the way to improve it is also considered. The theoretical approach to the question in mind have bases on theories from both the humanities- and social fields. Diffusion theory and models regarding technology-acceptance is set as the fundamental bases for our study and complemented by theories concerning accessibility and reach of the modern technology. We have also utilized literature about digital division, literacy and research in the usage of IT among seniors. The studies methodological approach is of qualitative nature. Same type of approach is used for examination of the data collected from interviews of the eleven subjects, age ranged from 67 to 79 years. We recruited them from different environments. None of them knows each other or belongs to the same social network. The survey results show that the elderly are fully aware of the fact that they are users of digital tools and services, and that they decide whether to use them or discard them based on the usefulness of the tools and services. The ability to choose which digital tool and service they want to operate is of high priority for the seniors, and for the most part, they, them self, have taken the responsibility for acquiring the necessary knowledge and skills to master the different tools and services. They find that the new digital life gives them more freedom and independence, and believe that they now have a better opportunity to manage their own time. Once they have chosen and adapted to the new tools, there is a lack of interest in returning to the analogue services.