Barneskolelærerens anerkjennelse i klasserommet

Abstract

I denne studien undersøker jeg barneskolelærerens anerkjennelse i klasserommet utifra tre forskningsspørsmål som ligger til grunn for denne oppgaven, 1) hvordan forstår barneskolelærere fenomenet anerkjennelse? 2) hvordan arbeider de med anerkjennelse i klasserommet? og 3) hvilke muligheter og utfordringer opplever de i arbeid med anerkjennelse? Jeg vil altså undersøke hvordan lærere på barneskolen forstår anerkjennelse som fenomen, hvordan de arbeider med anerkjennelse i klasserommet både i form av hvordan egen praksis er, samtidig som det er arbeidsmåter rettet mot anerkjennelse av elever. I tillegg er det lærernes opplevde muligheter og utfordringer knyttet til det å jobbe med anerkjennelse. Hensikten er altså en større forståelse av barneskolelærerens anerkjennelse i klasserommet.

Det teoretiske grunnlaget for denne forskningen er først en innføring i begrepet annerkjennelse som både et hverdagslig begrep og et fagbegrep. Videre går jeg inne på Axel Honneth sin anerkjennelsesteori om de tre sfærene og krenkelse. Deretter er det et kapittel om kommunikasjon før jeg går inn på anerkjennelse i et skoleperspektiv.

Oppgaven har en kvalitativ tilnærming der jeg intervjuet 4 lærere fra barneskolen. Intervjuet var individuelt og det ble brukt intervjuguide som utgangspunkt for intervjuene.

Noen viktige funn som kommer frem i forskningen er at anerkjennelse for informantene innebærer å se eleven. Det innebærer både den fysiske utageringen man kan se, men særlig det å se bak den fysiske handlingen, og mer inn på hva elevene faktisk opplever mentalt. For elevene har tanker og interesser som må brukes i skolen. Dette kommer blant annet frem gjennom arbeidsmåter hvor to av informantene peker på en undervisning der elevens interessefelt må anvendes. I tillegg blir uteskolen trukket frem som en viktig arbeidsmåte for anerkjennelse der elever som strever i klasserommet, får muligheten til å skinne på en annen måte ute. Dette er noe læreren må klare å fange opp for da gir det potensielt gode muligheter for at elevene føler seg anerkjent som individ. Samtidig trekkes det også frem i denne forskningen hindringer med tanke på lærerens mulighet til å jobbe med anerkjennelse. Her trekkes tiden frem som et sentral punkt, og som påvirker blant annet lærermangel og klassestørrelse. I tillegg må skolens kultur for anerkjennelse diskuteres.