Skoleutvikling i 22 kommuner. Evalueringsrapport for «Kultur for læring». Resultater fra T1, T2 og T3, 2016 - 2020

Abstract

«Kultur for læring» er et forsknings- og utviklingsprosjekt som har blitt gjennomført i alle grunnskoler og kommuner i gamle Hedmark fylke fra 2016 til ut skoleåret 20/21. Denne rapporten sammenfatter de kvantitative resultatene fra tre spørreundersøkelser som er gjennomført i «Kultur for læring». Den første ble gjennomført i oppstarten, høsten 2016, den andre høsten 2018 og den siste mot slutten av prosjektperioden i 2020.

Det har vært 4 overordnede målsettinger i «Kultur for læring»: • De faglige resultatene i grunnskolen på nasjonale prøver og grunnskolepoeng skal forbedres og elevene skal i sterkere grad få kompetanse tilknyttet det 21 århundres ferdigheter. • Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap. • Ulike kartleggingsresultater skal brukes aktivt på alle nivå i utdanningssystemet for å forbedre den pedagogiske praksis. • Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner skal ha et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

«Kultur for læring» har hatt ambisiøse mål for å heve læringsutbytte til elevene og minske forskjellene mellom både skoler og elevgrupper. Ut fra resultatgjennomgangen i denne rapporten er det åpenbart at resultatoppnåelsen relatert til den første målsettingen har vært lavest. Grunnskolepoengene i Hedmark har imidlertid økt fra prosjektstart i skoleåret 2015/16 med 40,4 grunnskolepoeng i gjennomsnitt til 41,5 poeng i skoleåret 2018/19, som er det siste året før Hedmark ble slått sammen med Oppland. Økningen for Hedmark er på 1,1, en økning som har vært noe større enn i de nasjonale resultatene som har hatt en økning på 0,8, 41,2 til 42,0 i samme tidsrom. På nasjonale prøver har resultatene vært stabile i hele prosjektperioden med unntak av lesing der det har vært en svak fremgang. Forskjellene mellom gutter og jenter har vært stabile i hele perioden og det har heller ikke skjedd en reduksjon i forskjeller i elevprestasjoner ut fra foreldrenes utdanningsnivå. I kontaktlærernes vurderinger av elevenes skolefaglige prestasjoner og grunnleggende ferdigheter er det heller ikke endringer i perioden, men også her er det viktig å huske at den siste kartleggingsundersøkelsen foregikk under pandemien. Det kan heller ikke dokumenteres at forskjellene i elevresultater mellom skolene har blitt mindre. Men det er enkeltkommuner og enkelte skoler i Hedmark som har løftet elevresultatene betraktelig i prosjektperioden til tross for lavt utdanningsnivå i befolkningen.

Relatert til den andre målsettingen viser resultatene i denne rapporten viser at det har skjedd en kompetanseutvikling både på eier-, leder- og ansattnivå. Lærere og ledere vurderer at den pedagogiske ledelsen både hos skoleeiere og skoleledere har utviklet seg i en positiv retning. Videre er også lærernes samarbeid om undervisningen og om elevene forbedret i denne perioden, med unntak av en region som iverksatte et annet prosjekt om ledelse og profesjonelle læringsfelleskap midt i prosjektperioden. Det tyder på at arbeidet i profesjonelle læringsfellesskap har gitt resultater.

I forbindelse med den tredje målsettingen viser resultatene at kartleggingsundersøkelsene har samlet sett blitt brukt aktivt både i skolene, kommunene og i de ulike utdanningsprogrammene og forskning på Høgskolen i Innlandet. Slik er kartleggingsundersøkelsen med tilhørende resultatportal et godt eksempel på at både praksisfeltet og høyere utdanning kan samarbeid og ha gjensidige nytte av hverandre. Men utfordringen i bruken av kartleggingsundersøkelsen er at den i for varierende grad har vært knyttet til forbedring av praksis. Det ser ut til å være vanskelig å komme fra data til en forbedret pedagogisk praksis. Skolelederne utrykker gjennom resultatene fra kartleggingsundersøkelsen at de nå bruker mer tid på kartleggingsresultater. Men anvendelsen av resultatportalen har variert mye mellom kommuner og skoler. Noen har bruk resultatene aktivt og gjennomført pedagogiske analyser på bakgrunn av dette, mens andre ikke har vært særlig systematiske i bruken.

Den siste målsettingen er først og fremst realisert gjennom egne nettverk i de fire regionene i Hedmark, og ikke minst gjennom etablering av et oppvekstforum der alle parter tilknyttet grunnskolefeltet i Hedmark er representert. Det har i hele prosjektperioden vært gjennomført en rekke samlinger på både regionalt plan og for hele fylket der alle sentrale aktører i utdanningsfeltet har deltatt. Samarbeidet har vært preget av en god og konstruktiv dialog mellom prosjektet «Kultur for læring» og arbeidstakerorganisasjonene. Dette kan betraktes som helt avgjørende for de resultater som er oppnådd. Oppvekstforum kan også sees som en forløper til de senere samarbeidsforumene som fylkesmenn/statsforvaltere har etablert i forbindelse med desentrale kompetansemidler.

Summary

Kultur for læring (English: “Culture for Learning”) is a research and development project that has been implemented in all primary and lower secondary schools across municipalities in the former Hedmark county from 2016 to the end of the 2020/2021 school year. This report compiles quantitative results from the three surveys that have been carried out in Kultur for læring. The first was conducted at the start of the project in the autumn of 2016, the second one in the autumn of 2018, and the last one towards the end of the project period in 2020.

There have been four overarching targets in Kultur for læring: • The academic school results and scores on national tests shall improve, and the students shall to a larger extent achieve the 21st century competencies. • The competencies of teachers, school leaders, and school owners shall increase through collective and coordinated competence development in professional learning communities. • Different survey results shall be actively used at all levels in the education system in order to improve pedagogical practice. • The governing authorities, the public administration, higher education and special interest organisations shall have a closer and more committed collaboration.

Kultur for læring has had ambitions goals to elevate the students’ learning outcomes and reduce the differences between schools and student groups. Based on the review of the results in this report, it is clear that the degree of completion of the first goal has been the lowest. However, the national measure of students’ academic achievement (“grunnskolepoeng”) has increased from the beginning of the project in the 2015/2016 school year from an average of 40.4 points to an average of 41.5 in the 2018/2019 school year, the last before Hedmark and Oppland counties merged. The increase in Hedmark county is 1.1 points, a somewhat larger increase than the one in national results, which have seen an increase of 0.8 points, from 41.2 to 42.2 in the same time frame. The national tests results have been stable throughout the project period, with the exception of reading, which has seen a slight increase. The difference between boys and girls have been stable throughout the time frame, and there has not been a reduction in students’ academic performance based on parents’ education level. In the class teachers’ assessment of the students’ academic achievement and basic skills, there have also not been any changes during the projects’ time frame, but it is important to keep in mind that the survey took place during the pandemic. There is also no documentation that the students’ results across schools have been reduced. However, some municipalities and schools in Hedmark have seen a considerable increase in the academic achievement during the project period, in spite of a low education level in the population.

With regards to the second goal, the results indicate that there has been a development of competencies at the levels of owners, school leaders and employees. Teachers and leaders consider the pedagogical leadership at both school owners and schools leaders to have had a positive development. Furthermore, the teachers’ collaboration around students and teaching has improved in this period, with the exception of one region, which implemented another project on leadership and professional learning communities in the middle of the project period. This indicates that the work on professional learning communities has been successful.

Concerning the third goal, the results, show that the survey results have been gathered and used actively across schools, municipalities and the large teacher education programmes and research at Inland Norway University of Applied Sciences. In this way the survey results and the accompanying results portal is a good example of how schools and higher education institutions can collaborate for mutual benefits. But the challenge in the use of the survey is that it to varying extent has been used to improve teaching practice. It seems like it is challenging to move from data to improved pedagogical practice. The survey shows that the school leaders indicate that they now spend more time on survey results. However, the use of the results portal has varied a lot between municipalities and schools. Some have used the results actively and carried out pedagogical analyses on the basis of these results, while others have not been adequately systematic in their use.

The final goal is first and foremost achieved through the local networks in the four regions of Hedmark, and not least the establishment of a childhood forum, where all entities in the field of primary and lower secondary education in Hedmark are represented. Throughout the project period a series of gatherings have taken place, both regionally and at the county level, where all key stakeholders in the education sector have participated. The collaboration has benefitted from a good and constructive dialogue between the project Kultur for læring and the unions. This is considered crucial for the results that have been achieved. The childhood forum can also be seen as a precursor to the later collaboration forums that the county commissioner has established in conjunction with decentralised competence development funds.