| dc.description.abstract | Oppgaven er basert på forskning, som tar utgangspunkt i en empirisk problemstilling, som omhandler hvordan deltakelse i selvhjelpsgrupper, kan bidra til økt empowerment, og økt positiv opplevelse hos enkeltindivider. Den empiriske delen er utført ved hjelp av semistrukturerte intervjuer. Det ble utarbeidet en intervjuguide for å forstå temaer i respondentens dagligliv, ut ifra respondentenes egen virkelighetsoppfatning.
Respondentene var deltakere i en selvhjelpsgruppe som kaller seg for «empowermentgruppe». Gruppen har sitt utspring fra et utviklingsprosjekt, i regi av et brukerforum, Mental Helse, i distriktet. Mental Helse er et brukerforum som er utviklet av mennesker med brukererfaringer, i samarbeid med fagfolk. Brukerforumet tilbyr blant annet, kurs til bruker- og pårørendeorganisasjoner, samt ansatte i tjenesteapparatet. Brukerforumet handler i henhold til mål som omhandler likeverdig samarbeid, god kommunikasjon, reell medvirkning og gjensidig respekt, samt bred deltakelse av personer med brukererfaringer i kommuner, foretak og i samfunnet. Utviklingsprosjektet er i utgangspunktet finansiert av sosial- og helsedirektoratet. Det ble til sammen utført 8 intervjuer, med kun 1 mannlig deltaker. Det ble gjort et strategisk utvalg av respondentene. Respondentene måtte fylle kriterier som innebærer at de måtte ha deltatt, og/eller være deltaker i en selvhjelpsgruppe. I tillegg måtte respondentene ha en psykiatrisk bakgrunn, det vil si at de skulle ha en personlig erfaring med psykiske lidelser. Ettersom prosjektet mitt fokuserer på voksne mennesker, måtte deltagerne være over 18 år.
Analysen av datamaterialet tar utgangspunkt i Giorgi (1975) referert i Kvale og Brinkmann (2010), sine fem faser, inspirert av fenomenologisk perspektiv. Analysen baserer seg på at, forskeren danner en forståelse av intervjupersonenes uttalelse til korte formuleringer. Intervjutekstene ble forsøkt å settes inn i den sosiale konteksten når intervjuet pågikk. Jeg dannet en virkelighet basert på samhandling med respondenten, samt observasjon av den sosial verden. Deretter ble intervjuene bundet sammen i et deskriptivt utsagn. Funnene indikerte at deltakelsen i selvhjelpsgruppen hadde bidratt til økt empowerment på både individ- og samfunnsnivå. Deltakerne ble settet i en empowermentprosess der grensesetting, økt kontroll på sin behandling, og ikke minst, økt kontroll over sin livssituasjon, var noen av hovedmålsettingene. I tillegg baserte funnene på, at det å være sosial, og møte andre likesinnede, har en positiv innvirkning på deltakernes opplevelse av selvet. | nb_NO |
