Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBrandt, Matias Gjestvang
dc.date.accessioned2022-01-28T14:19:03Z
dc.date.available2022-01-28T14:19:03Z
dc.date.issued2021
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2943285
dc.description.abstractHensikt: Tema for studien er selvopplevd helse og livskvalitet hos elever i videregående skole i Norge. Hensikten har vært å undersøke hvorvidt ungdoms helse og livskvalitet er forskjellig i forhold til hvilket utdanningsprogram de tilhører, samt hvilke bakenforliggende faktorer som kan påvirke ungdoms livskvalitet. Metode: Det er benyttet kvantitativ metode og spørreundersøkelse for å samle inn data. Datainnsamlingen ble gjennomført januar-februar 2021 på elever (N=988) ved 17 videregående skoler i Norge, fordelt utover ulike utdanningsprogram. Logistisk regresjonsanalyse ble brukt for å evaluere påvirkningen fra ulike faktorer med hensyn til sannsynligheten for å rapportere negativ affektbalanse. MANOVA-analyse ble brukt for å teste og sammenligne gruppevise forskjeller i gjennomsnittsscore. T-test ble anvendt for å undersøke sammenheng mellom organisert idrettsdeltakelse, subjektiv livskvalitet og sosialt fellesskap. Resultater: Flertallet av elevene (69%) vurderte helsen sin som god. Den logistiske regresjonsanalysen viste at kjønn, utdanningsprogram, kognitive og eudaimoniske mål, egenvurdert helse og søvnkvalitet var signifikant assosiert med affektiv livskvalitet (p<0.05), samt at utdanningsprogrammet ‘Idrettsfag’ hadde lavest sannsynlighet for å rapportere negativ affektbalanse. MANOVA-analysen viste signifikante forskjeller i selvopplevd helse og livskvalitet blant utdanningsprogrammene der ‘Idrettsfag’ rapporterte signifikant høyere egenvurdert helse, fysisk aktivitetsnivå og idrettsdeltakelse sammenliknet med de øvrige utdanningsprogrammene (p<0.001). Idrettsdeltakelse var assosiert med høyere subjektiv livskvalitet og sterkere sosialt fellesskap. Konklusjon: De fleste av elevene opplevde god helse og livskvalitet. Studien indikerer dog forskjeller i selvopplevd helse og livskvalitet mellom utdanningsprogrammene. Elever ved ‘Idrettsfag’ var i høyere grad assosiert med positive helseutfall sammenliknet med elever fra andre utdanningsprogram. Jenter hadde større sannsynlighet for å rapportere negativ affektbalanse sammenliknet med gutter. Nøkkelord: Selvopplevd helse, livskvalitet, fysisk aktivitetsnivå, videregående skole, utdanningsprogram, ungdom.en_US
dc.description.abstractAbstract Aim: The topic of this study is students self-rated health and quality of life in upper secondary school in Norway. The purpose of the study has been to examine whereas adolescent’s health and quality of life differs in relation to what education program they belong to, as well as which contextual background factors that can influence adolescent’s quality of life. Method: This study used a quantitative method and online questionnaire to collect data. The data collection was carried out in January-February 2021 on students (N=988) at 17 upper secondary schools in Norway, divided into different education programs. Logistic regression analysis was used to evaluate influence from different factors regarding the probability to report negative affect balance. MANOVA-analysis was used to test and compare differences in mean score by groups. T-test was used to examine association between sports participation, subjective quality of life and social relationships. Results: A majority of the students (69%) considered their health as good. The logistic regression analysis shows that gender, education program, cognitive and eudaemonic objects, self-rated health and sleep quality were significant associated with affective quality of life (p<0.05), and also that ‘Idrettsfag’ had lowest probability reporting negative affect balance. The MANOVA-analysis indicated significant differences in self-rated health and quality of life among the education programs in which ‘Idrettsfag’ reported significantly higher self-rated health, physical activity level and participation in sports compared to other education programs (p<0.001). Sports participation was associated with higher subjective quality of life and stronger social relationships. Conclusion: Self-rated health and quality of life were good for most students. However, the study indicates differences in self-rated health and quality of life between the education programs. Students in ‘Idrettsfag’ were associated to a larger extent with positive health outcomes compared to students from other education programs. Girls had higher probability reporting negative affect balance compared to boys. Key words: Self-rated health, quality of life, physical activity level, upper secondary school, education program, adolescents.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectungdomen_US
dc.subjectlivskvaliteten_US
dc.titleSelvopplevd helse og livskvalitet hos elever i videregående skole på tvers av ulike utdanningsprogramen_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Medisinske Fag: 700::Helsefag: 800en_US
dc.source.pagenumber102en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel