En felles skandinavisk velferdsmodell? En komparativ studie av de skandinaviske velferdsstatene.

Abstract

Er de skandinaviske landenes velferdsstater i tråd med den universelle/ skandinaviske modellen fra 1980? Og om det er endringer, hvilke velferdsregimer plasserer de seg i nå? Ved å benytte Gøsta Esping- Andersens teori fra Three Worlds of Welfare Capitalism (Esping- Andersen, 1990) om velferdsregimer er hans utgangspunkt at alle de skandinaviske landene var sosialdemokratiske i 1980 (Esping- Andersen, 1990). Studiet har derfor som mål å etterfølge Esping- Andersens kategorisering av de skandinaviske landene og for å se om vi fortsatt har en enhetlig skandinavisk velferdsmodell, eller om landene har endret seg og i så fall i hvilken retning. Det er en komparativ studie hvor man innhenter empiriske kvantitative data som gir grunnlag for å kunne kategorisere de skandinaviske landene i velferdsregimer i nåtid. Dette gjøres ved å benytte Esping- Andersens to velferdsdimensjoner, stratification og de- commodification. Stratification dimensjonen handler om hvordan staten organiserer sin velferd, i hvilken grad den tilbyr sosialt statsborgerskap og gir en antydning på hvor store ulikheter en stat har. De- commodification dimensjonen handler om direkte ytelser som staten gir til sine innbyggere og hvordan en stat sikrer et enkeltindivids sosiale status om man blir arbeidsledig, syk eller for gammel til å sikre sin egen inntekt gjennom arbeidsmarkedet. Gjennom disse dimensjonene kan man kategorisere stater inn i residuale, korporative og universelle velfredsregimer. Studiet har som mål å kategorisere de skandinaviske landene i nåtid for å undersøke om vi fortsatt har tilnærmet like velferdsstater, eller om de har endret seg. Om de har endret seg vil det være mulig å angi i hvilken retning Esping- Andersens Three Worlds of Welfare Capitalism er hovedkilden i denne studien og operasjonaliseringen bygger på replikasjonen fra gjennomført av forfatteren av dette studiet i 2019 (Sønstevold, 2019). Øvrige kilder er benyttet for å innhente ulike kvantitative data i henhold til operasjonaliseringen fra OECD, Statistiska centralbyrån, Statistikbanken Danmark med flere. Funnene indikerer at vi ikke lenger kan snakke om den skandinaviske modellen lenger. Det er grunn til å anta at Sverige og Danmark kan plaserers i de korporative velferdsregimene på de- commodification dimensjonen, mens Norge fortsatt er å anta universelt. Danmark og Norge er anta residuale velferdsregimer i stratification dimensjonen. Sverige scorer like høyt på det universelle som det residuale velferdsregimet. Allikevel kan man anta at Sverige har beveget seg i en residual retning fra 1980. Endringene handler først og fremst om reduksjoner i pensjoner og økt andel av behovsprøvde tjenester, private pensjoner og privat helsevesen.

Abstract Are the welfare states of the Scandinavian countries in line with the universal / Scandinavian model from 1980? And if there are changes, what welfare regimes are they representing today? Gøsta Esping-Andersen's theory from Three Worlds of Welfare Capitalism (Esping-Andersen, 1990) on welfare regimes, places all the Scandinavian countries as social democratic in 1980 (Esping-Andersen, 1990). The study therefore aims to follow Esping-Andersen's categorization of the Scandinavian countries and to see if they still are a unified Scandinavian welfare model, or if the countries have changed and if so in which direction. It is a comparative study where empirical quantitative data is obtained as a basis for being able to categorize the Scandinavian countries in welfare regimes in the present. This is done by using Esping-Andersen's two welfare dimensions, stratification and decommodification. The stratification dimension is about how the state organizes its welfare, the extent to which it offers social citizenship and gives an indication of inequality a state has. The decommodification dimension is about direct benefits that the state provides to its citizens and how a state ensures an individual's social status if one becomes unemployed, ill or too old to secure their own income through the labor market. Through these dimensions, one can categorize states into residual, corporate and universal welfare regimes. The study aims to categorize the Scandinavian countries in the present to examine whether we have continued to have almost equal welfare states, or whether they have changed. If they have changed, it will be possible to indicate in which direction. Esping-Andersen's Three Worlds of Welfare Capitalism is the main source in this study and the operationalization is based on the replication by the author of this study in 2019 (Sønstevold, 2019). Other sources have been used to obtain various quantitative data in accordance with the operationalization from the OECD, Statistics Sweden, StatBank Denmark and others. The findings indicate that we can no longer talk about the Scandinavian model anymore. There is reason to assume that Sweden and Denmark can be placed in the corporate welfare regimes on the decommodification dimension, while Norway is still to be assumed universally. Denmark and Norway are adopting residual welfare regimes in the stratification dimension. Sweden scores as high on the universal as the residual welfare regime. Nevertheless, it can be assumed that Sweden has moved in a residual direction since 1980. The changes are primarily about reduction in pensions and an increased share of means-tested services, private pensions and private health care system.