| dc.description.abstract | Formål:
Formålet med denne intervjustudien var å utdype og nyansere resultatene fra to kvantitative undersøkelser gjennomført for Likestillingssenteret i begynnelsen av koronapandemien (Kolberg, 2020; Sund, 2021). De kvantitative undersøkelsene viste de samme mønstrene som andre undersøkelser om arbeidsdeling i norske barnefamilier (Egeland m.fl., 2021). Det kan identifiseres tre overordnende kjønnede mønstre. For det første, at kvinner bruker mer tid på oppgaver i hjemmet enn menn, selv om tidsbruken har blitt jevnere. For det andre, at menn og kvinner gjør ulike arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet, som at menn i større grad har ansvar for vedlikehold og repreasjoner, og at kvinner gjør mer knyttet til husarbeid og pass og stell av barn. For det tredje, erfarer kvinner at de har et mer overordnet og koordinerende ansvar for og i familien, for at hverdagen skal gå opp, jf. det tredje skiftet (Egeland m.fl., 2021, Hochschild, 1997).
Design og metoder:
Det er intervjuet 15 personer, derav sju par, om deres hverdagsliv og om forholdet mellom familie og arbeid før og under koronapandemien. Det er gjennomført individuelle intervjuer ved informantenes arbeidssted, på kafe eller digitalt
Resultater:
Studien viser de samme overordnede mønstrene fra tidligere undersøkelser, som at kvinner bruker mer tid på arbeidsoppgaver i hjemmet enn menn, at kvinner og menn gjør forskjellige arbeidsoppgaver i tilknytning til hjemmet og at kvinner opplever at de har et koordinerende ansvar i familiens hverdagsliv. Samtidig kom det frem at koronapandemien både har tvunget frem og åpnet opp for endringer i arbeidsdelingen mellom foreldre i norske barnefamilier. Dette presset seg særlig frem under nedstengningen, da det var hjemmebarnehage, hjemmeskole og hjemmekontor. I denne perioden ble skillet mellom jobb og familie/fritid visket vekk for mange, og det tvang seg frem en arbeidsdeling hvor foreldre delte likt på å jobbe og å følge opp barnas aktiviteter og skolearbeid. For enkelte familier ble det derimot ikke en likere deling, men en skjevfordeling under nedstengningen og under pandemien. Dette fordi en av foreldrene hadde et arbeid som krevde det, for eksempel i helsevesenet. Det bidro for noen til en «avvikende» deling fra den kjønnede arbeidsdelingen kjent fra tidlgiere studier, hvor mannen fulgte opp barn og hus i større grad enn kvinner. Det er to forhold som har betydning for denne endringen; alder på barna (yngre) og arbeidssituasjonen eller yrket til foreldrene. Det kan være aspekter som kan bidra til at en slik trend kan gjøre seg gjeldende, i våre funn. Det blir nevnt at det at familien er mer sammen, hele døgnet over lengre tid, har åpnet opp for diskusjon og refleksjon rundt arbeidsdelingen. Intervjumaterialet vårt tyder på at endringer i konteksten/samfunnet, har hatt betydning for forhandlingsrommet og holdningsendringer når det gjelder arbeidsdelingen. Argumentene for arbeidsdelingen er likevel de samme både om de forsterker en allerede etablert kjønnet arbeidsdeling, eller endres på bakgrunn av andre arbeidsvilkår og arbeidssituasjon. Når det gjelder likekjønnede par viser våre intervjuer at flere har lignende erfaringer som hetrofile par, grunnet endringer i konteksten. Likevel kommer det frem i tråd med annen forskning (Kurdek, 2007), at de har en tydeligere motivasjon for likedeling med tanke på rettferdighet og bevissthet om at ingen av partene skal gjøre mer enn den andre.
Konklusjoner:
Studien konkluderer med at norske barnefamilier har en kjønnet arbeidsdeling. Samtidig som det kommer frem at koronapandemien med nedstengning og lange perioder med hjemmekontor, både har tvunget frem en forsterket eller endret arbeidsdeling og åpnet opp for refleksjon rundt den etablerte arbeidsdelingen. Dette på grunn av en endret kontekst for hele samfunnet, ikke bare i enkeltfamilier. | en_US |
