Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorSkaanes, Berit
dc.date.accessioned2022-09-20T16:17:11Z
dc.date.available2022-09-20T16:17:11Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:111734886:45139716
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3019711
dc.description.abstractSammendrag Skolefagene i grunnskolen er lagt opp slik at de skal dekke størst mulig bredde i kompetansen elevene tar med seg videre. For mange er denne bredden perfekt, men for en stor gruppe elever blir det for mye teori (Hamnøy, 2017). Arbeidslivsfag kom inn som et tilbud til de elevene som ikke ønsker andre fremmedspråk. Faget har som mål å ruste elevene i teknikker og praktiske arbeidsmetoder de kan møte på yrkesfag (Hamnøy, 2017). Faget praktiseres ulikt i ungdomsskolen, og noen skoler tilbyr ikke faget i det hele tatt. I denne masteroppgaven har jeg tatt utgangspunkt i følgende problemstilling: «Hvordan bidrar arbeidslivsfag til motivasjon og livsmestring, og hvordan påvirker dette karriereveiledningen?» Med denne problemstillingen har jeg gjennom kvalitativ forskning gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer fordelt på tre elever, tre lærere i faget og to skoleledere. Funnene som blir gjort har jeg presentert gjennom informantenes fortellinger før jeg avslutningsvis drøfter og reflekterer. Jeg har brukt Eirik Irgens systemteori med det «to øyde blikk», teori om motivasjon og mestring av Bandura, Deci og Law og Watts karriereteori presentert gjennom «DOTS-modellen». Hovedfunnene er: 1) Arbeidslivsfag skaper motivasjon og livsmestring 2) Arbeidslivsfag organiseres ulikt 3) Anerkjennelse kan hindre feilvalg. Videre blir kompetente lærere med praktisk bakgrunn trukket fram som en viktig suksessfaktor i min empiri. Karriereveiledningen i grunnskolen av elever som ønsker å velge et yrkesfag kan være utfordrende viser deler av min forskning. De fleste karriereveiledere har en akademisk bakgrunn og kjenner lite til yrkesfagenes oppbygning og struktur. Dette fordrer derfor et økt samarbeid på tvers av ungdomstrinn og videregående og det å se paralleller mellom fagene arbeidslivsfag og utdanningsvalg. Å samarbeide med næringslivet har også klare fordeler.
dc.description.abstractSummary The school subjects in primary school are designed so that they cover the greatest possible breadth in the competence the pupils take with them further. For many, this breadth is perfect, but for a large group of students it becomes too much theory (Hamnøy, 2017). Working life subjects came in as an offer to those students who do not want other foreign languages. The subjects aims to equip students in techniques and practical working methods they can encounter in vocational subjects (Hamnøy, 2017). The subjects is practiced differently in upper secondary school, and some schools do not offer the subject at all. In this master`s thesis, I have taken as my starting point the following problem: “How do working life subjects contribute to motivation and life mastery, and how does this affect career guidance?” With this problem, I have through qualitive research conducted eight semi-structured interviews divided into three students, three teachers in the subject and two school leaders. The findings that are made I have presented through the informants` stories before I finally discuss and reflect. I have used Eirik Irgens`s system theory with the “two-eyed gaze”, theory of motivation and mastery of Bandura, Deci and Ryan in this thesis and Law and Watt`s career theory presented through the “DOTS model”. The main findings in my research are: 1) Working life subjects create motivation and life mastery. 2) Working life subjects are organized differently. 3)Recognition can prevent wrong choices. Furthermore, competent teachers with a practical background are highlighted as an important success factor in my research. The career guidance in primary school of students who want to choose a vocational subject can be challenging, shows part of my research. Most career counselors have an academic background and know little about the structure and structure of vocational subjects. This therefore requires increased collaboration across lower secondary and upper secondary levels and seeing parallels between the subjects working life subjects and educational choices. Collaborating with business community also have clear benefits.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleArbeidslivsfag, et verktøy i livsmestring og karriereveiledning?
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel