Læringsmiljø og pedagogisk analyse «LP Vest-Lofoten». Prosjektperiode 2018 - 2022

Abstract

«LP Vest-Lofoten» har hatt sin prosjektperiode fra 2019 til 2022. Senter for praksisrettet utdanningsforskning har i denne perioden samarbeidet med de tre kommunene i Vest-Lofoten, Moskenes, Flakstad og Vestvågøy omkring LP-strategien. LP står for læringsmiljø og pedagogisk analyse og er en strategi for systematisk og varig forbedringsarbeid i barnehage og skole. Den overordnede målsettingen i denne strategien er å realisere potensialet for læring hos alle barn og elever. Dette er knyttet til utvikling av både språklige, sosiale og faglige ferdigheter hos barn og elever, samt trivsel. Utvikling av et godt og inkluderende læringsmiljø vil fremme disse målsettingene. Slik skal LP ikke bare bidra til læring og utvikling, men også til dannelse i et videre perspektiv.

I denne rapporten undersøkes de to problemstillingene:Hva har planen vært for kvalitetsutviklingen i barnehager og skoler som regionen Vest-Lofoten har gjennomført i samarbeid med SePU? Hva kjennetegner kvaliteten på noen utvalgte fokusområder i regionen Vest-Lofoten?

Når det gjelder den første problemstillingen viser resultatene at det har blitt satt av mye tid til felles kompetanseutvikling i regionen Vest-Lofoten. Barnehager og skoler har fulgt samme strategi og det har eksistert gode planer for et systematisk arbeid med kompetanseutvikling, både i den enkelte barnehage og skole, men også mellom enhetene i nettverk. Hvorvidt planene er realisert, har vi ikke data på.

Resultatene på den andre problemstillingen viser at det er til dels store forskjeller mellom barnehagene og skolene i regionen Vest-Lofoten, både når det gjelder prosesskvalitet og resultatkvalitet. Det indikerer at det er barnehager og skoler som har både høy og lav kvalitet i regionen. I rapporten har vi også sett spesifikt på kjønn. Resultatene viser at det både er variasjoner og likheter i hvordan jenter og gutter opplever ulike områder innenfor barnehage- og skolehverdagen. Videre ser det ut til å være større forskjeller i hvordan lærerne på skolen vurderer jenter og gutters sosiale og språklige/faglige læring og utvikling, enn det er blant de voksne i barnehagen.