Ressursteamet er nøkkelen! - En kvalitativ undersøkelse om hvordan veiledere i veiledningsordningen opplever sin praksisutøvelse.

Abstract

Sammendrag

Veiledningsordningen «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole» ble iverksatt høsten 2018, med en prøveperiode til sommeren 2022. Veiledningsordningens mål er at «alle nyutdannede nytilsatte lærere skal få en god overgang fra utdanning til yrke gjennom likeverdig tilbud om veiledning av god kvalitet, i tråd med prinsippene for veiledning (…)» (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 6). Ordningen bygger på prinsipper og forpliktelser for et likeverdig veiledningstilbud, og er også et tiltak i strategien «Lærerutdanning 2025» (Kunnskapsdepartementet, 2021, s. 2). Dette forskningsprosjektet retter oppmerksomhet på veilederen i denne ordningen, og tar utgangspunkt i opplevelser som veiledere i grunnskolen har erfart. Problemstillingen er; Hvordan opplever veiledere i veiledningsordningen at deres praksisutøvelse har fungert? For å svare på dette har jeg formulert et todelt forskningsspørsmål; hvilke praksisforhold fremmer mulighetene i veilederoppdraget, og hvilke praksisforhold virker begrensende?

Formålet med studiet er å få innsikt og kunnskap om veiledernes erfaringer om positive og negative påvirkninger i veilederoppdraget, og ikke minst finne ut hvilken kunnskap som ligger i veilederpraksisen. Det teoretiske rammeverket består av teori om profesjonsutvikling og om praksisarkitekturer. Forskningen benytter seg av brevmetoden for innhenting av empiri, med et spørreskjema med kvalitative svar fra ni respondenter. Vitenskapelig forankring ligger i fenomenologien og hermeneutikken, og med en forståelse om at kunnskap er konstruert i samspill med andre, altså konstruktivismen. Gjennom abduktiv tilnærming, veksles det mellom å behandle teori og empiri, for å søke mening og forståelse i veiledernes uttrykte opplevelser.

I studiet kom det frem at kommunens prioritering og organisering av ordningen har stor betydning for hvordan veilederne opplever sin praksisutøvelse. Når kommunen har tilrettelagt med føringer for skolens ledelse og organiserte nettverk på tvers av skoler, påvirker dette gjennomføring av veiledningene positivt. Avsatt tid i timeplanen til veiledning utpeker seg som en svært viktig forutsetning for praksisgjennomføring. Deltakelse i kommunens veiledernettverk støtter veiledernes profesjonsfellesskap og videreutvikling. Veilederne opplever at kommunens ressursteam bidrar til et mer likeverdig veiledningstilbud. Ressursteamet gir og mottar informasjon fra aktører som deltar i ordningen, og påvirker aktørene til å forholde seg til gitte bestemmelser. En samarbeidskultur i organisasjonen, som tar felles ansvar for den nye læreren, kan også ha en positiv påvirkning. Studiet viser at 2.års nyutdannede lærere blir vurdert forskjellig fra 1.års nyutdannede, når det gjelder avsatt tid til veiledning. Dessuten ser vi at det er behov for å informere om veiledernes mandat, både for ledelse og øvrige kollegaer, for å unngå unødvendige forstyrrelser i veiledningsarbeidet.

Abstract

The induction programme «Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole» ("Mentoring of newly qualified teachers in kindergarten and school") was implemented in the fall of 2018 with a trial period until the summer of 2022. The aim of the programme is to ensure that all newly qualified teachers experience a smooth transition from education to professional practice through equivalent and good quality mentoring (Kunnskapsdepartementet, 2021, p. 6). As stated in the national strategy for quality in teacher education “Teacher Education 2025”, the programme is based om the principles and obligations of offering equal mentoring opportunities to all newly qualified (Kunnskapsdepartementet, 2021, p. 2).

This study focused on the mentors in the induction programme, and on their experience as mentors in primary school. The main question was "How do the mentors in the induction programme experience the execution of the mentoring practice? To answer this, two research questions were formulated; which practice conditions enhance the possibilities in the induction programme and which practice conditions have a limiting effect? Thus, the purpose of this study was to gain insight and knowledge into the mentors’ experience of positive and negative influences and to find out what knowledge lies in the mentors practice. The theoretical framework used was the theory of professional development and practice architectures, and the correspondence method was used to collect empirical data. Nine respondents replied by qualitative answers to a questionnaire. The scientific grounding lies in the area of phenomenology and hermeneutics, with the understanding that knowledge is constructed in interaction with others (constructivism). Through an abductive approach, theory and empiricism are used to seek meaning and understanding in the mentors’ experiences.

The study revealed that the school owners’ prioritization and organization of the programme was of great importance for how the mentors’ experience their practice. Common guidelines as well as collaboration and networking between schools was found to have a positive effect on the implementation of the mentoring. Scheduled time for mentoring stands out as a very important prerequisite for the execution of practice. Participation in networking groups, lead by the school owners’ resource team, supports the mentor’s further development. The resource team was highlighted as one of the key factors and a very important contributor to more equally mentoring. The resource team provides and receives information from the participants in the programme and influence the participants to comply with given regulations. A collaborative culture within the organization, which takes responsibility for the new teachers, can also have a positive impact on the programme. The study revealed that 2nd year newly qualified teachers were given less time and opportunities for mentoring compared to 1st year newly qualified teachers. In addition, there is also a need to inform about the mentors’ mandate, both to school leaders and other colleagues, in order to avoid unnecessary disruptions in the mentoring work.