Et bilde av norskfaget - En kvalitativ undersøkelse av arbeidet med visuell kompetanse i norskfaget i ungdomsskolen.

Abstract

Dette er en mastergradsoppgave i digital kommunikasjon og kultur ved Høgskolen i Innlandet. Oppgaven er en kvalitativ undersøkelse av norskfagets tilnærming til bilder og visuell kompetanse. Man ser at unge brukere søker mot digitale medier som tilrettelegger for visuell kommunikasjon. Formålet med oppgaven er å undersøke i hvilken grad norskfaget i ungdomsskolen (10. trinn) ivaretar muligheten for å trene elevene i visuell kompetanse.

Den metodiske tilnærmingen til undersøkelsen er en kvalitativ studie av en norskklasse på 10. trinn i en offentlig ungdomsskole. I studien har jeg gjennomført kvalitative semi-strukturerte dybdeintervjuer med en norsklærer på 10. trinn og 11 av hennes elever. Elevene representerer begge kjønn. Jeg har også gjennomført kvalitative observasjoner av relevant norskundervisning i denne klassen, og en øvelse i photo-elicitation. Elevene ble intervjuet både individuelt og i grupper. Jeg vil argumentere for at metodene som er benyttet for å samle inn empiri til denne studien var godt egnet fordi de ga meg dybdeforståelse og økt innsikt i studiens tematikk. Funnene blir deretter drøftet opp mot Gunther Kress og Theo van Leeuwen sine teorier om visuelle og multimodale uttrykk hentet fra Literacy in the New Media Age (2003) og Reading Images – The Grammar of Visual Design (2006). I tillegg benyttes Elliot W. Eisners teorier om av bruk av kunst og estetikk i skolen, hovedsakelig hentet fra The Arts and the Creation of Mind (2003) og Reimagining Schools (2005).

Sentrale funn i denne studien er at både lærer og elever oppgir å være usikre i møte med multimodale tekster, og at de enes om at det er behov for et større fokus på visuell kompetanse i norskfaget. Disse funnene samsvarer med både Eisner og Kress’ perspektiver. Dersom man anser visuell kompetanse for å være en del av de digitale ferdighetene i norskfaget, så finner man dette nevnt i Kunnskapsløftet fra 2006 (LK06), men hovedsakelig i den generelle delen av læreplanen, og i mindre grad i de konkrete kompetansemålene. Dette kan medføre at arbeidet med å trene elevene i visuell kompetanse i norskfaget i ungdomskolen ikke har blitt vektlagt av faglærer. Studien viser også at elevene mangler metodisk kompetanse og vokabular for å tolke visuelt innhold, dette til tross for denne generasjonens omfattende erfaring i bildedeling på digitale plattformer. Med de nye læreplanene (fagfornyelsen, LK20) finner man ikke det samme økte fokus på digitale ferdigheter i læreplanene i norskfaget som i mange andre fag, og fokuset på å trene elevene i visuell kompetanse som forlengelse av deres leseferdighet er i liten grad vektlagt.

This is a master thesis on digital communication and culture at Inland Norway University of Applied Sciences. The thesis is a qualitative study of visual literacy in Norwegian in Lower Secondary School. Youths are drawn towards digital media based on visual content. The main purpose of this thesis is to survey to which degree the Norwegian subject in Lower Secondary School is equipped to educate the students in visual literacy.

The methodological approach of the thesis is qualitative study of a 10th grade Norwegian-class in a public school. In this study, I’ve conducted semi-structured in-depth interviews with a Norwegian teacher in the 10th grade and 11 of her students. The students are of both sexes. Also, I have conducted qualitative observations of relevant classroom activities, and an exercise in photo-elicitation. The students were interviewed both individually and in groups. I would argue that the methods which are used in this study were well suited because they gave me an in-depth understanding and nuanced perspectives of the topic. The data material has then been discussed in light of Gunther Kress and Theo van Leeuwen’s theories regarding visual and multimodal content from Literacy in the New Media Age (2003) and Reading Images – The Grammar of Visual Design (2006). In addition, I use Elliot W. Eisner’s argumentation for increased focus on arts and aesthetics in education, mainly from The Arts and the Creation of Mind (2003) and Reimagining Schools (2005).

Findings show that both the teacher and the students admit to a feeling of incompetence regarding multimodality and especially visual content, and they agree on a need for an increased focus on visual literacy in Norwegian. These findings correspond with both Eisner and Kress. If one considers visual literacy to be a digital competence, then it is included in the Knowledge Promotion Reform (LK06), but mainly in the general part of the curriculum, and to a lesser extent, and not explicit, in the subjects’ specific competence goals. This can lead to teachers considering it being less important when focusing on the exams. The study also shows that students mainly read images literally and lack methodological competence and vocabulary for interpreting visual content, despite this generations extensive experience in sharing visual content on social media. With curriculum renewal/The New Knowledge Promotion (Reform) (LK20) one does not find the same increased focus on digital competencies in the Norwegian curriculum as in many other subjects, and the focus on training students in visual literacy as an extension of their reading skills is largely overlooked.