Hvordan opplever lærere å tilrettelegge og gjennomføre et opplæringstilbud for elever med autismespekterforstyrrelser innenfor skolens inkluderende fellesskap? En kvalitativ studie med bruk av narrativ.

Abstract

Sammendrag

I denne studien har det blitt forsket på problemstillingen «Hvordan opplever lærere å tilrettelegge og gjennomføre et opplæringstilbud for elever med autismespekterforstyrrelser innenfor skolens inkluderende fellesskap? En kvalitativ studie med bruk av narrativ». Det er ikke blitt utarbeidet forskningsspørsmål, fordi ønsket har vært la fortellingene være utgangspunkt for funn og drøfting med minst mulig føringer. Ut fra problemstillingen kan man si studien handler om temaene diagnosen autismespekterforstyrrelser, tilrettelegge og gjennomføre undervisning og inkluderende fellesskap. Med utgangspunkt i lærernes fortellinger vil marginaliseringsprosesser kunne avdekkes, og det som fungerer i opplæringstilbudet vil kunne komme fram og hvilke utfordringer som forekommer synliggjøres. Formålet med studien er å belyse og bidra til kunnskap som kan skape innsikt i vilkår som påvirker opplæringen for elever med autismespekterdiagnosen i et inkluderende fellesskap. I studien refereres det til tidligere forskning og litteratur på området. Spesialundervisning og inkludering blir definert ut fra historiske og nåtidens sammenhenger, samt lov- og planverk. Autismespekterdiagnosen er i hovedsak beskrevet ut fra litteratur som er lett tilgjengelig for pedagoger og annet personell i skolen. Den teoretiske tilnærmingen til studien bygger på fenomenolog, hermeneutikk, sosialkonstruktivisme og narrativ teori. Det er brukt kvalitativ metode med bruk av narrativ intervjuguide for å innhente datamateriell. Det er gjennomført fem intervjuer med lærere som arbeider i grunnskolen og som har erfaring med å undervise elever med ASF. Alle informantene har erfaring med å undervise i ordinær undervisning og noen har i tillegg erfaring med å undervise på spesialpedagogiske avdelinger. Analyse av datamaterialet ble gjort med bruk av fortetting, koding og tematisk narrativ analyse. Det ble store mengder datamateriale med fortellinger som besto av mange mindre fortellinger og innhold som beveget seg mellom ulike temaer. For å skape oversikt og korte ned på datamaterialet ble det brukt fortetting, samtidig som fortellingene ble ivaretatt i sin helhet, for senere bruk i drøftingen. Deretter ble det brukt koding for å finne gjennomgående begreper og tematisk narrativ analyse for å finne sammenhenger i temaer. Funnene har blitt strukturert etter Skaalvik & Skaalvik (2018) sin kriteriedeling om forhold som påvirker grunnlaget for å tilrettelegge undervisning i det inkluderende fellesskapet. Det er funn som innebærer kriterier som skaper barrierer og muligheter, men også hvordan skolen kan videreutvikle seg for å sikre elevens rett til likeverdig opplæring. Funnene som blir presentert er temaer som alle informantene har fortalt om i sine historier, men med ulike vinklinger. Disse variasjonene er tatt med i drøftingen. For å knytte fortellingene til funnene og videre til drøftingen har deler og hele fortellinger blitt gjengitt i drøftingsdelen og ikke under funn. Funnene viser at lærerne har et ønske om kunne tilrettelegge og gjennomføre undervisningen for den enkelte elev med ASF og for hele elevgruppen, men at det er forhold som de opplever skaper barrierer, ikke er satt i system eller ikke blir utnyttet. Samtidig kommer det frem hva de opplever fungerer og som bidrar til å skape en tilrettelagt undervisning i det inkluderende fellesskapet. Temaene som blir drøftet innenfor rammekriterier er elever med autismespekterdiagnose og behov om tilrettelegging i læringsmiljøet, lærertetthet, ressurser, tid, individuell opplæringsplan og ledelse. Innenfor prosesskriterier drøftes temaer som inkluderende fellesskap, læringsmiljø, relasjon, kompetanse, holdninger og samarbeid. Dette er kriterier informantene forteller om som påvirker hvordan de opplever å tilrettelegge og gjennomføre undervisningen i det inkluderende fellesskapet. Hva man legger i at elever har autismespekterdiagnose og det inkluderende fellesskapet blir også drøftet med bruk av fortellingene. Funnene viser at lærernes fortellinger i stor grad handler om områder på systemnivå, enn om detaljerte tilrettelegginger på individnivå. Mange av funnene som blir drøftet i denne studien finner man også i tidligere forskning og i litteratur. Studien gir dermed ikke nye funn, men viktige betraktninger og kunnskap om dagens situasjon i skolen, ved å belyse temaer lærerne opplever påvirker tilrettelegging og gjennomføring av undervisning i det inkluderende fellesskapet.

Abstract This study has explored the issue of " How do educators experience the process of designing and implementing an educational program for students with autism spectrum disorders within the inclusive community of the school? A qualitative study employing narrative methodology." Research questions were not formulated, as the intent was to let the narratives serve as the basis for findings and discussion with minimal preconceptions. From the issue, it can be inferred that the study addresses themes of autism spectrum disorders, facilitating and conducting education, and inclusive community. Based on the teachers' narratives, processes of marginalization could be uncovered, and aspects that function effectively in the educational program can be revealed as well as challenges that arise made visible. The aim of the study is to illuminate and contribute to knowledge that can provide insight into conditions influencing the education of students with autism spectrum diagnoses within an inclusive community. The study references prior research and literature in the field. Special education and inclusion are defined based on historical and current contexts, as well as legal and policy frameworks. The autism spectrum diagnosis is primarily described based on literature that is readily accessible to educators and other school personnel. The theoretical approach of the study is based on phenomenology, hermeneutics, social constructivism, and narrative theory. A qualitative method using a narrative interview guide was employed to collect data. Five interviews were conducted with teachers working in primary education who have experience in teaching students with ASD. All informants have experience in mainstream education, and some also have experience in special education departments. Data analysis was performed using condensation, coding, and thematic narrative analysis. There were large amounts of data containing narratives that included many smaller stories and content that moved between various themes. To create an overview and reduce the data volume, condensation was used while preserving the integrity of the narratives for later use in discussions. Subsequently, coding was used to identify recurring concepts and thematic narrative analysis to find thematic connections.

The findings have been structured according to Skaalvik & Skaalvik (2018)'s criteria division on factors that affect the basis for planning education in the inclusive community. There are findings that involve criteria that create barriers and opportunities, but also how schools can further develop to ensure students' rights to equitable education. The themes presented are those that all informants have discussed in their stories, though from different perspectives. These variations are included in the discussion. To link the stories to the findings and further to the discussion, parts and entire stories were presented in the discussion section and not under findings.

The findings indicate that teachers have a desire to tailor and implement education for individual students with ASD and for the entire student group, but there are conditions they experience that create barriers, are not systematized, or are not utilized. It also becomes apparent what they experience as effective and contributes to creating a tailored education in the inclusive community. The themes discussed within the framework criteria include students with autism spectrum diagnosis and the need for accommodation in the learning environment, teacher density, resources, time, individual education plans, and management. Within process criteria, themes such as inclusive community, learning environment, relationships, competence, attitudes, and collaboration are discussed. These are criteria the informants describe as affecting how they experience planning and implementing education in the inclusive community. What it means for students to have an autism spectrum diagnosis and the inclusive community are also discussed using the narratives. The findings show that the teachers' stories largely deal with system-level areas rather than detailed accommodations at the individual level. Many of the findings discussed in this study are also found in previous research and literature. Thus, the study does not provide new findings but offers important considerations and knowledge about the current situation in schools, by highlighting themes that teachers experience as influencing the planning and implementation of education in the inclusive community.