Medarbeideres opplevelse av nærhet og egen rolle i innovasjonsprosesser

Abstract

Sammendrag

Medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) løftes frem som et viktig tiltak for å styrke offentlig sektor for fremtiden. Styringsparadigmet «Ny offentlig ledelse» (NPG) har til hensikt å gi muligheter for samarbeid på tvers av etablerte fagfelt, og at medarbeidere skal få handlingsrom til å bruke kunnskapen og potensialene sine i innovasjonsarbeid. Hvordan ledelse skal gi optimalt handlingsrom til medarbeidere, har vist seg å være krevende å finne ut av. Forskning på MDI forsøker å finne hvilke faktorer som fremmer aktiv deltakelse fra medarbeidernes side. I litteraturen omtales ofte innovasjoner i offentlig sektor som enten medarbeiderdrevet innovasjon eller ledelsesstyr innovasjon.

I denne oppgaven tar jeg et medarbeiderperspektiv, og problemstillingen er: «Medarbeideres opplevelse av nærhet og egen rolle i innovasjonsprosesser i NAV».

For å svare på problemstillingen, er det intervjuet 8 medarbeidere i innovasjonsprosjektet «Samhandlingsmodellen» i NAV. Informantene er ansatte fra fagenheter som leverer tjenester til arbeidsgivere og individuell oppfølging av sykemeldte. Oppgaven er teoridrevet ved bruk av nærhetsperspektivet til Boschma (2005), og rolleklassifisering i innovasjon av Engen og Magnusson (2018). Ved å bruke to ulike teoretiske tolkninger på resultatene, tyder denne fremgangsmåten å gi rikere og bredere beskrivelse av utfordringene medarbeiderne i «Samhandlingsmodellen» opplever, en brukt enkeltvis.

Hovedfunnet peker på at ulik grad av innovasjonskompetanse på medarbeider- og ledelsesnivå i «Samhandlingsmodellen», gir lavere forutsetninger for å håndtere de utfordringene medarbeiderne opplever som hemmende på samarbeidet om innovasjonsprosjektet. De identifiserte utfordringene kan oppsummeres med ulik organisering av arbeidsoppgaver, ulike rutiner og arbeidskultur. Ved nærmere undersøkelse av mulige sammenhenger mellom tolkning av nærhet og roller, tyder resultatene på en kobling mellom innovasjonskompetanse og aktiv rolle i utvalget. Medarbeidere med erfaring og kunnskap om innovasjon, forteller om aktiv og ledende rolle i «Samhandlingsmodellen».

Resultatene i denne oppgaven gir god grunn til å utforske videre hvordan bruk av nærhetsperspektivet og rolleklassifisering kan bidra til økt involvering og aktive roller, både blant medarbeidere og ledere i offentlig sektor.

Abstract

Employee-driven innovation (EDI) is highlighted as an important measure to strengthen the public sector for the future. The governance paradigm ‘New Public Management’ (NPM) aims to provide opportunities for collaboration across established fields of expertise, and that employees should be given the freedom to use their knowledge and potentials in innovation work. How leadership should provide optimal freedom of action for employees has proven to be challenging to figure out. Research on EDI tries to find which factors promote active participation from the employees’ side. In the literature, innovations in the public sector are often referred to as either employee-driven innovation or management-driven innovation.

In this thesis, I take an employee perspective, and the research question is: “Employees’ experience of proximity and their own role in innovation processes in NAV”.

To answer the research question, 8 employees in the innovation project Samhandlingsmodellen (The Collaboration Model) in NAV have been interviewed. The informants are employees from professional units that provide services to employers and individual follow-up. This thesis is theory-driven using Boschma’s (2005) proximity perspective, and role classification in innovation by Engen and Magnusson (2018). By using two different theoretical interpretations of the results, this approach seems to provide a richer and broader description of the challenges the employees in Samhandlingsmodellen experience, than used individually.

The main finding points to the fact that different degrees of innovation competence at the employee and management level in Samhandlingsmodellen, provide lower prerequisites for handling the challenges the employees experience as inhibiting to the collaboration on the innovation project. The identified challenges can be summarized with different organization of work tasks, different routines, and work culture. Upon closer examination of possible connections between interpretation of proximity and roles, the results suggest a link between innovation competence and active role in the selection. Employees with experience and knowledge about innovation, talk about an active and leading role in Samhandlingsmodellen.

The results in this thesis give good reason to further explore how the use of the proximity perspective and role classification can contribute to increased involvement and active roles, both among employees and leaders in the public sector.”