«Uansett nærmiljø så er det alltid noe som kan brukes» En kvalitativ tilnærming til læreres bruk av uteskole i undervisningen for å fremme et bærekraftig perspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven ser på hvordan et utvalg lærere benytter seg av uteskole i undervisningen for å fremme et bærekraftig perspektiv. Jeg ser på hvilke syn og forståelse fire ulike lærere har på termen uteskole, samt deres bruk av uteskole i undervisningen. Tidligere forskning tar for seg ulike studier med utgangspunkt i utdanning for bærekraftig utvikling blant elever i barneskolen. De ulike studiene viser hvordan utendørsaktiviteter kan gi positiv effekt hos elevene i form av elevdeltakelse, gode holdninger til naturen og større engasjement. Kapittelet viser også til studier hvor læreres syn på og tanker rundt bærekraftig utvikling kan ha innflytelse på elevenes opplæring. I tillegg ser Emstad et al. (2020) på hvordan lærerutdanningens implementering av uteskole kan gi innflytelse på fremtidige læreres bruk av nettopp dette i lærerhverdagen. I denne masteroppgaven består den teoretiske forankringen av teori omhandlende begrepet bærekraftig utvikling og utdanning om, i, som og for bærekraftig utvikling. I tillegg er uteskole en stor del av oppgaven, og jeg har derfor generell teori om begrepet uteskole, og Jordet (2010) sitt syn på en bred eller smal forståelse av begrepet uteskole. Jeg utdyper begrepet variert undervisning. Videre skriver jeg om det teoretiske begrepet nyhetsgapet, som gir oss muligheten til å drøfte forskjellen mellom de trygge og forutsigbare rammene kontra uvissheten som følger med et nytt uterom, både for elevene, så vel som læreren. Til slutt trekker jeg inn teori omhandlende to ulike læringsteorier som er sentrale for drøftingen av oppgaven, herunder sosiokulturell læringsteori og erfaringsbasert læringsteori. Den metodiske tilnærmingen for oppgaven er kvalitativ metode, nærmere bestemt et semistrukturert, fenomenologisk intervju. Jeg har intervjuet fire ulike lærere, hvor alle jobber eller har jobbet i grunnskolen. Informantene har alle lang erfaring i grunnskolen med samfunnsfag og/eller naturfag, og har derfor gjennomført og gjort seg opp flere tanker rundt bruk av uteskole i undervisningen. Funnene i denne oppgaven tar for seg blant annet læreres positive oppfatninger av uteskole. Informantene sier at det kan berike elevenes skolegang med erfaringer, opplevelser og kunnskap om naturen. Et annet funn er informantenes vektleggelse av bruken av uterommet i undervisningen, da dette kan bidra til et større ønske om å verne og ta vare på naturen fra elevene sin side.

This master's thesis looks at how a selection of teachers use outdoor education in teaching to promote a sustainable perspective. I look at what view and understanding four different teachers have of the term outdoor education as well as their use of outdoor education in teaching. Previous research deals with various studies based on education for sustainable development among pupils in primary school. The various studies show how outdoor activities have a positive effect on pupils, in the form of pupil participation, good attitudes towards nature and greater commitment. The chapter also refers to studies where teachers' views on and thoughts about sustainable development can have an influence on pupils' education. In addition, Emstad et al., (2020) look at how teacher education's implementation of outdoor education can have an influence on future teachers' use of precisely this in their everyday life. In this master's thesis, the theoretical grounding consists of theory concerning the concept of sustainable development and education about, in, as and for sustainable development. In addition, outdoor education is a large part of the thesis, and I therefore have a general theory about the concept of outdoor education, about Jordet's (2010) view of a broad or narrow understanding of the concept of outdoor education. Furthermore, I elaborate on the concept of varied teaching, and I write about the theoretical concept of the “newsgap”, which gives us the opportunity to discuss the difference between the safe and predictable framework versus the uncertainty that comes with a new outdoor space. Lastly, I delve into two learning theories central to the discussion of this thesis: socio-cultural learning theory and experience based learning. The methodological approach for the thesis is a qualitative method, specifically a semi structured, phenomenological interview. I have interviewed four different teachers, all of whom work in primary schools. The informants all have extensive experience in primary school with social studies and/or science and have therefore carried out and made up their minds about the use of outdoor schools in teaching. The findings in this thesis deal with, among other things, teachers' positive perceptions of outdoor schools. The informants say that it can enrich the pupils' schooling with experiences and knowledge of nature. Another finding is the informants' emphasis on the use of the outdoor space in teaching, as this can contribute to a greater desire to protect and take care of nature on the part of the students.