De glemte elevene: En kvalitativ studie om læreres opplevelser av møtet med elever med stort læringspotensial

Abstract

Tittel: De glemte elevene: En kvalitativ studie om læreres opplevelser av møtet med elever med stort læringspotensial

Denne studiens formål er å få dypere innsikt i hvordan lærere opplever møtet med elever med stort læringspotensial i barneskolen. Dette er en elevgruppe det har vært lite fokus på, fordi det har vært en oppfatning av at disse elevene klarer seg selv (NOU 2016:14, s. 19-20), og fordi tilrettelegging for elevgruppa har blitt sett på som uheldig elitisme (Skogen, 2010, s. 11). Det er også lite norsk forskning på feltet. Dermed er det behov for å undersøke dette nærmere. Problemstillingen for studien er følgende: Hvordan opplever fem norske barneskolelærere møtet med elever med stort læringspotensial?

Problemstillingen blir belyst nærmere gjennom forskningsspørsmålene: - Hvordan tolker og beskriver lærerne elever med stort læringspotensial? - På hvilke måter erfarer og beskriver lærerne tilpasningen av undervisningen for elever med stort læringspotensial? - På hvilke måter legger lærernes forutsetninger og kompetanse føringer for opplevelsen av møtet med elever med stort læringspotensial?

Det kvalitative forskningsdesignet til denne studien er inspirert av interpretative phenomenological analysis (IPA), noe som har påvirket ulike deler av datainnsamlingen og analysen av datamaterialet. Det er gjennomført fem individuelle, semistrukturelle intervjuer med barneskolelærere. Utvalget er innhentet ved hjelp av portvakter og snøballmetoden.

Noen hovedfunn i studien er at lærerne opplever lite kunnskap om elever med stort læringspotensial, noe som også gjør dem noe utrygge i møte med disse elevene. Den kunnskapen de har om elevgruppa er hovedsakelig basert på personlige erfaringer, og det er kun en av lærerne som har fått kjennskap til disse elevene gjennom utdanningen sin. Lærerne beskriver videre en rekke måter å tilpasse opplæringen for elevgruppa. Likevel erfarer de tilpasset opplæring som noe som ikke er helt gjennomførbart, fordi de opplever et tids- og ressursproblem i den norske skolen. Det er dermed både et behov for mer kunnskap om elever med stort læringspotensial, samtidig som det trengs flere ressurser og at lærerne får frigjort mer tid, slik at de får fulgt opp alle elevene. Om ikke er det fort at disse elevene kan bli glemt i skolehverdagen.

Title: The forgotten pupils: A qualitative study of teachers experiences with meeting pupils with a high learning potential

The purpose of this study is to gain a deeper insight into how teachers experience the meeting with pupils with a high learning potential in primary school. There has been little focus on this group of pupils, because there has been a perception that these pupils can manage on their own (NOU 2016:14, p. 19-20), and because adaptation for this group of pupils has been seen as unfortunate elitism (Skogen, 2010, p. 11). There is also little Norwegian research in the field. That is why there is a need to investigate this further. The primary research question for the study is: How do five Norwegian primary school teachers experience the meeting with pupils with a high learning potential?

The problem is further elucidated through the research questions: - How do teachers interpret and describe pupils with a high learning potential? - In what ways do teachers experience and describe the adaptation of teaching for pupils with a high learning potential? - In what ways do the teacher's prerequisites and expertise determine the experience of meeting pupils with a high learning potential?

The qualitative research design of this study is inspired by interpretative phenomenological analysis (IPA), which has influenced various parts of the data collection and analysis of the data material. Five individual, semi-structured interviews were conducted with primary school teachers. The sample was obtained using gatekeepers and the snowball method.

Some of the study´s findings are that the teachers have little knowledge of pupils with a high learning potential, which also makes them somewhat insecure when meeting these pupils. The knowledge they have about this group of pupils is mainly based on personal experience, and only one of the teachers has gained knowledge of these pupils through their education. The teachers describe several ways of adapting their teaching for this group of pupils. Nevertheless, they experience adapted education as something that is not entirely feasible, because they experience a time and resource problem in Norwegian schools. Therefore, it is a need for a solution for this problem. At the same time, it is also a need for more knowledge about pupils with a high learning potential. If not, it's easy to forget these pupils in everyday school life.