Aktivitetsplikten- en plikt til å handle, et rom til å forandre

Abstract

Skolens aktivitetsplikt slik den framkommer i opplæringsloven kap 9A (1998) har vært utgangspunktet for denne masteroppgaven. Aktivitetsplikten utfordrer skolene, og opererer i skjæringspunktet mellom juridiske rettigheter og plikter og pedagogiske prinsipper. I tillegg legges det også premisser for ledelse av skolen gjennom rektors systematiske arbeid, kollektiv profesjonslæring og det å utvikle en kollektiv praksis for alle ansatte i skolen.

Masteroppgaven er bygd opp av to artikler og en overbyggende kappe, hvor funnene fra artiklene ses i lys av hverandre og et teoretisk grunnlag knyttet til profesjonelle læringsfellesskap og koherens. I artikkel en, «Systematisk arbeid med aktivitetsplikten i skolen. Hva kan vi lære av Statsforvalterens tilsyn?» gjennomføres det dokumentstudier av Statsforvalteren i Innlandet sine tilsynsrapporter fra 2021, med fokus på «følge med»-plikten. Artikkelen søker å gi svar på hva Statsforvalteren i Innlandet legger til grunn som tilfredsstillende praksis gjennom problemstillingen «Hva kjennetegner praksis ved skoler hvor rektor sikrer at alle som jobber på skolen følger med på om elever har et trygt og godt skolemiljø?». I artikkel to, «Rektors ledelse av forbedringsarbeid knyttet til aktivitetsplikten» rettes blikket mot rektors ledergjerninger i forbedringsarbeidet. Gjennom dybdeintervju med tre informanter søker artikkel to å finne svar på problemstillingen «Hvordan jobber rektor for å forbedre skolens praksis knyttet til aktivitetsplikten?».

Funnene i denne masteroppgaven viser at både Statsforvalteren og rektorene ser behovet for å en utvikle kollektiv praksis og kunnskap gjennom arbeid i profesjonelle læringsfellesskap. Rektorene oppgir at de har fokus på å etablere en felles forståelse for lovverket og hvordan dette griper inn i skolens praksis. Videre framkommer det at rektorene spiller på flere lederferdigheter i arbeidet med forbedring av skolens praksis, men informantene i denne studien er samstemte på at det er krevende å sikre at alle ansatte har en lik praksis knyttet til aktivitetsplikten i skolehverdagen. Dette viser trolig det komplekse i regelverket slik det framkommer i kapittel 9A,- det kan være «enkelt» juridisk sett, men svært sammensatt i en skolehverdag der barn møter barn, og voksne med ulik fagbakgrunn og roller sammen skal forvalte et lovverk. Samtidig legger rektorene vekt på at det har skjedd en positiv endring i måten de jobber med skolemiljøsaker etter at de har fått erfaring med 9A-saker og Statsforvalterens vurderinger.

Aktivitetsplikten gir en plikt til å handle, og et mulighetsrom til å forandre.

The school’s activity obligation, as we find it in chapter 9A of the Norwegian Education Act (1998), has been the starting point for this master’s thesis. The activity obligation challenges schools and operates at the intersection of legal rights, obligations and pedagogical principles. It sets premises for school leadership through the systematic work of the headmaster, collective professional learning, and the development of a collective practice for all staff in school.

The master’s thesis consists of two articles and a summary as a superstructure. The findings in the articles are examined in relation to each other and a theoretical foundation related to professional learning communities and coherence. In the first article, «Systematic work with the schools’ activity obligation: What can we learn from supervision of the County Governor?» is a document study of supervision reports made by the County Governor in Innlandet from 2021. The study has focus on the «keep an eye» obligation. The article try to answer what the County Governor in Innlandet considers satisfactory practice through the research question, «What characterizes practices in schools where the headmaster ensures that everyone working at the school pays attention to whether or not students have a safe and good school environment?». In the second article, «The headmaster’s leadership improving work related to the activity obligation», the focus is on the headmaster’s leadership actions when making improvement. Through in-depth interviews with three informants, the second article aims to find answers to the research question, «How does the headmaster work to improve the school’s practices related to the activity obligation?».

The findings in this master’s thesis indicate that both the County Governor and the headmasters acknowledge the need to develop collective practices and knowledge through work in professional learning communities. Headmasters emphasize the importance of establishing a common understanding of the legal framework and how it impacts school practices. Furthermore, it is evident that headmasters draw upon various leadership skills in their efforts to improve school practices. However, the informants in this study unanimously agree that ensuring consistent practices related to the activity obligation in everyday school life is challenging. This likely reflects the complexity of the regulations outlined in chapter 9A. While it may appear straightforward from a legal perspective, it becomes intricate in the context of a school day where children interact with one another, and adults with different professional backgrounds and roles collaborate to administer the legal framework. At the same time, headmasters highlight a positive shift in their approach to handling school environment issues after gaining experience with chapter 9A cases and the assessments done by the County Governor.

The activity obligation imposes an obligation to act and provides an opportunity for change.