Hvordan lærere jobber med leseglede i klasserommet i overgangen mellom småtrinnet og mellomtrinnet.

Abstract

Temaet for denne studien har vært hvordan opprettholde lesegleden fra småtrinnet til mellomtrinnet, med spesielt fokus på forskjeller på norskundervisning fra småtrinnet til mellomtrinnet. Formålet med masteroppgaven har vært å tydeliggjøre hvor forskjellig undervisningen er fra småtrinnet og mellomtrinnet, og at dette kan ha en påvirkning på lesegleden til elevene. Videre er leseglede mye forsket på tidligere, men fokuset på overgangen mellom småtrinnet og mellomtrinnet har ikke vært forsket på tidligere. Studien har et kvalitativt forskningsdesign med utgangspunkt i semistrukturerte intervju og observasjoner av undervisning, hvor informantene er en lærer fra småtrinnet og en lærer på mellomtrinnet. Problemstillingen til denne oppgaven er: Hvordan kan lærere arbeide med leseglede i overgangen mellom småtrinnet og mellomtrinnet?

For å finne svar på problemstillingen er det fire hovedområder som har vært i fokus, som er valg av tekster, stillelesing, høytlesing og bruk av bibliotek. Resultatene i denne studien viser at valg av tekster er ulik fra småtrinnet og mellomtrinnet. På småtrinnet bruker de mer skjønnlitterære tekster, men på mellomtrinnet er det størst bruk av multimodale tekster og fagtekster. Ved bruk av mer faglige og multimodale tekster på småtrinnet hadde overgangen mellom småtrinnet og mellomtrinnet blitt mykere, og elevene hadde hatt mer erfaring med ulike typer tekster når de går over til mellomtrinnet. Informantene poengterer at de gjerne skulle hatt mer kompetanse innenfor feltet for å kunne veilede elevene til å velge litteratur og tekster som kan interessere og engasjere dem. Biblioteket er her en ressurs som blir mye brukt, men timer til skolebibliotekar er ofte ikke prioritert, og man går glipp av veiledning.

Høytlesing blir brukt som metode på småtrinnet og mellomtrinnet, men lærerne bruker høytlesing som metode for å ta en pause fra undervisningen i for eksempel lunsjpausen. Høytlesingen sitt potensiale kunne derfor vært større ved bruk av litterære samtale i forkant, underveis og etter høytlesingen. Når det kommer til leselekser, er det også ulik praksis på småtrinnet og mellomtrinnet. Mellomtrinnet har stillelesing som lekse, og småtrinnet har høytlesing som lekse. Her kunne det vært større variasjon. Informantene trekker også frem viktigheten av å sette av tid på skolen til lesing.

The theme of my study is how to maintain reading for pleasure from primary school to secondary school. The focus has particularly been on the different aspects of teaching methods used in primary school and secondary school. The purpose of this Master thesis has been to clarify how differently the teaching methods are used from primary school to secondary school, and how this affects the pupils’ experience of reading for pleasure. Although there have been many scientific studies of reading for pleasure, none of them has investigated the transition from primary school to secondary school. My study has a qualitative research design with a starting point in a semi structural interview, and observations of teaching situations, where the informants are one teacher from primary school and one teacher from secondary school. The research question in this thesis is: How teachers can work with the pleasure of reading in the classroom in the transition from primary school to secondary school?

To find answers to my research question, I focused on four main areas of research: the choice of texts, silent reading, reading out loud, and use of the library. The results of my study show that the choice of texts is different in primary- and secondary school. In primary school the use of fiction texts is more common, while in secondary school the use of multimodal- and informational texts are more common. By starting to use more multimodal- and informational texts earlier, the transition of using these texts in secondary school would be smoother, as the pupils will have knowledge about them. My informants wished they could widen their competence in this area, so they could guide the pupils better. That way everybody could find literature that interest and engage them. The library is frequently used as a resource but is rarely manned by a librarian that can guide the pupils.

The method of reading texts out loud for the pupils are used both in primary and secondary school, but often in combination with a break from learning, for instance when the pupils eat their lunch. To tie this more together with a class situation, they could also prepare the pupils of the content of the text, and have a literal talk before, during and after they have read the text. This way they would also ensure that the pupils understand and remember what the text is about. Reading as homework was also practiced differently in primary and secondary school. They read out loud in primary school but had silent reading in secondary. This strategy could be more varied throughout the levels. The informants emphasized the importance of having time to read at school. This could also be a motivation for the pupils to keep their pleasure of reading if it was used as a collective happening.