På hvilken måte bør barnehage og skole samarbeide for å gjøre overgangen til en sammenheng for barna?

Abstract

Sammendrag Allerede i 1990 kom den gang Familie- og forbrukerdepartementet, med en veiledende rammeplan for det pedagogiske tilbudet som skulle gis til seksåringene. Det ble presisert at det å skape en sammenheng mellom barnehage og skole var siktemålet for planen. Et brobyggende tverrfaglig samarbeid skulle bidra til at overgangen fra barnehage til skole ble myk (Hogsnes, 2019, s. 47-48). Allerede fra dette tidspunktet kunne det pedagogiske tilbudet til 6- åringene ha åpnet for at barnet skulle oppleve sammenheng i overgangen, men implementeringen sier Jansen (2000) ble gitt for liten politisk oppmerksomhet. Noe av årsaken til dette hevder Haug (2013), var at de nasjonale retningslinjene var for vage (Hogsnes, 2019, s. 48). I 2018 ble det lovfestet at barnehage og skole sammen skal samarbeide for at overgangen fra barnehage til skole blir en best mulig overgang for barna. I Meld.St.6 (2019-2020) ble det på nytt lagt føringer for at overgangene i utdanningsløpet skal ha en bedre sammenheng. Det skulle fra da av utarbeides en overgangsplan, og skoleeier ble tillagt hovedansvaret for både overgangsplanen og samarbeidet i overgangen (Meld.St.6. 2019-2020, s. 26). Barna skal nå inn i en fase hvor de skal etablere nye relasjoner til nye barn, nye voksne og i nye omgivelser. De skal gå fra å være barnehagebarn til skoleelev. De skal utvikle sosiale og kognitive ferdigheter på nye måter, som skal passe inn i skolens struktur og arbeidsmåter. Det er derfor viktig at det tilrettelegges for at aktiviteter i overgangen som er transparente ved at de voksne tydeliggjør hvorfor de gjøres, slik at barna forstår begrunnelsen for det som skjer. Det er viktig at barna opplever en sammenheng i det som skjedde i barnehagen og det som skjer på skolen (Lillejord et al., 2015, s.52).

I denne masteroppgaven har jeg gjennom bruk av semistrukturerte intervju, fått innsikt i på hvilken måte barnehagelærere og kontaktlærere i en gitt kommune i Innlandet tenker at barnehage og skole bør samarbeide for å gjøre overgangen til en sammenheng for barna. Informantene jobbet etter en og samme overgangsplan. Studien viser en tendens til at både barnehagelærerne og kontaktlærerne er misfornøyde med hvordan det tilrettelegges for overgangen i dag. Denne kommunen har en overgangsplan som informantene er nokså fornøyde med, det er bare det at planen ikke blir fulgt. Barnehagelærerne tror at kontaktlærerne unngår å gjennomføre noen av punktene i overgangsplanene. Kontaktlærerne peker derimot på et ledelsesproblem. Det kommer frem at kontaktlærerne vel så mye som barnehagelærerne vil legge til rette for at overgangen skal føles som en sammenheng for barna. Kontaktlæreren ser betydningen av at barn som får bygget seg en bro for overgangen mellom barnehage og skole, vil være tryggere i oppstarten av første klasse. At dette vil gjøre skolehverdagen lettere for barna. Dette lar seg gjøre tenker de, bare ledelsen ser det samme behovet og setter av tid til det. Kontaktlærerne ønsker at ledelsen ser viktigheten av en sammenheng i overgangen. At ledelsen blir med på laget og setter standarden for en god mal for gjennomføringen av aktiviteter som vil skape sammenheng i overgangen.

Abstract As early as 1990, the Ministry of Family and Consumer Affairs of the Norwegian government, came up with an indicative framework plan for the educational offer to be given to six-year-olds. It was clarified that creating a connection between kindergarten and school was the aim of the plan. A bridge-building interdisciplinary collaboration should contribute to a smooth transition from kindergarten to school (Hogsnes, 2019, pp. 47-48). Already from this point, the educational offer for the 6-year-olds could have opened the way for the child to experience connection in the transition, but the implementation, says Jansen (2000), was given too little political attention. One of the reasons for this, Haug (2013) claims, was that the national guidelines were too vague (Hogsnes, 2019, p. 48). In 2018, it was legislated that kindergarten and school must work together to ensure that the transition from kindergarten to school is the best possible transition for the children. In Meld.St.6 (2019-2020), guidelines were again laid down so that the transitions in the education course should have a better connection. From that day the school owner has the responsibility to prepare a plan for the transition and the responsibility for the cooperation in the transition (Meld.St.6. 2019-2020, p. 26). The children will now enter a phase where they will establish new relationships with new children, new adults and in new surroundings. They will go from being a kindergarten child to a school student. They will develop social and cognitive skills in new ways, which will fit into the school's structure and working methods. It is therefore important that arrangements are made for activities in the transition that are transparent in that the adults clarify why they are being done, so that the children understand the rationale for what is happening. It is important that the children experience a connection between what happened in the nursery and what happens at school (Lillejord et al., 2015, p.52).

In this master's thesis, through the use of semi-structured interviews, I have gained insight into how kindergarten teachers and contact teachers in a given municipality in the county of Innlandet, are thinking about how kindergarten and school should work together to make the transition a connection for the children. The informants worked according the same transition plan. The study shows tendencies that both the kindergarten teachers and the contact teachers are dissatisfied with how the transition is carried out as of today. This municipality has a transition plan that the informants are quite satisfied with, it's just that the plan is not being followed. The kindergarten teachers believe that the contact teachers avoid implementing some of the points in the transition plans. The contact teachers, on the other hand, point to a management problem. It appears that the contact teachers just as much as the kindergarten teachers will facilitate the transition to feel like a connection for the children. The contact teacher sees the importance of children who are able to build a bridge for themselves for the transition between nursery school and school, will be safer at the start of first grade. That this will make the school days easier for the children. This can be done, they think, if only the management sees the same need and sets aside time for it. The contact teachers want the management to see the importance of a connection in the transition. That the management joins the team and sets the standard for a good structure for the implementation of activities that will create connection in the transition.