Kontaktpersoners møte med foreldrekonflikt - en kvalitativ studie på opplevelsen av å jobbe i foreldrekonfliktsaker i barnevernet.

Abstract

Introduksjon: På bakgrunn av statistikk og forskning ser man at det er en økning i antall undersøkelser som inneholder foreldrekonfliktsaker. Dette utgjør en risiko for barns utvikling og helse ved omfattende og langvarige foreldrekonflikter.

Formålet med studien: Formålet med studien er å undersøke hvordan kontaktpersoner opplever å jobbe i foreldrekonfliktsaker. Problemstillingen er todelt, ved at vi både ser på det faglige og det emosjonelle aspektet i deres opplevelser. Formålet er å belyse de komplekse utfordringene som kontaktpersoner står overfor i sitt arbeid med foreldrekonfliktsaker, og hvilke faktorer som påvirker deres opplevelser og praksis.

Metode: I studien har vi gjennomført en kvalitativ undersøkelse og benyttet oss av kvalitative intervjuer. Vi intervjuet syv deltakere, hvor samtlige jobber som kontaktpersoner i barnevernstjenesten, og hadde erfaring med foreldrekonfliktsaker. Den analytiske metoden som ble benyttet i oppgaven er tematisk analyse. Det ble kodet frem tre hovedtemaer, med ti undertemaer. Funnene i studien vår er drøftet i lys av konfliktteori, wicked problems og kompleksitetsteori.

Resultater: Funnene i studien vår viser at kontaktpersoner opplever det som utfordrende å jobbe i saker hvor det er konflikt mellom foreldrene. Dette handler blant annet om det faglige arbeidet som er i gråsonen og det juridiske skjæringspunktet mellom barnevernsloven og barneloven. Kontaktpersonene problematiserte at det var utfordrende å vite om tematikken i undersøkelsene tilhørte familievernkontorets- eller barnevernets mandat. Videre etterspurte kontaktpersonene tydeligere rammer for samarbeidet med familievernkontoret. Videre tilsier funnene i studien at det er spesielle utfordringer knyttet til arbeidet med foreldrekonflikt, deriblant at arbeidet er ressurskrevende, barnet kommer i bakgrunnen, kontaktpersonene opplever å mangle kunnskap og kompetanse til å håndtere konfliktsakene på en god måte og det er emosjonelt belastende som påvirker deres personlige behov. Til slutt finner vi at behovet for kollega- og lederstøtte er viktig, da det bidrar til økt trygghet og trivsel, og at det bidrar til økt kvalitet på jobben- og vurderingene man gjør.

Nøkkelord: Barnevernstjenesten, foreldrekonflikt, konflikt, barnevernslov, barnelov, skjæringspunkt, samarbeid.

Introduction: Based on statistics and research, it can be seen that there is an increase in the number of investigations that contain parental conflict cases. This poses a risk to children's development and health in the event of extensive and long-lasting parental conflicts.

Aim: The purpose of the study is to increase knowledge about how parental conflicts can affect social workers, and how they experience working in parental conflict cases. The purpose is (1) to shed light on the complex challenges that social workers face in their work with parental conflict cases, and (2) which factors influence their experiences and practice.

Data and methods: In the study, we have carried out a qualitative survey and used qualitative interviews. The interviews were conducted with a total of seven participants, all of whom work as social workers in the child protection service and had experiences with parental conflict cases. The analytical method used in the thesis is thematic analysis. Three main themes were coded, with ten subthemes. The findings in our study are discussed in the light of conflict theory, wicked problems, and complexity theory.

Results: The findings in our study show that social workers find it challenging to work in cases where there is conflict between the parents. This concerns, among other things, the professional work that is in the gray area and the legal intersection between the Child Protection Act and the Children's Act. The social workers raised the issue that it was challenging to know whether the topics in the investigations belonged to the mandate of the family welfare office or the child protection agency. Furthermore, the social workers requested clearer frameworks for the cooperation with the family welfare office. The findings in the study indicate that there are special challenges linked to work with parental conflict, including that the work is time-consuming, the child comes second, the social workers experience a lack of knowledge and competence to handle the conflict matters in a good way and it is emotionally taxing which affects their personal needs. Finally, we find that the need for colleague and manager support is important, as it contributes to increased security and well-being, and that it contributes to increased quality of the work and the assessments that are made.

Key words: child protection service, parental conflict, conflicts, cooperation, family welfare, Child protection act, Children's Act, social workers.