Hvilke erfaringer fremhever ungdom når de skal skildre sitt liv med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP-lidelse)?
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/3142442Utgivelsesdato
2024Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
I denne studien har jeg intervjuet fire ungdommer med samtidig ruslidelse- og psykisk lidelse (ROP-lidelse). Målet med studien har vært å få en forbedret forståelse av hvordan det er å være ungdom med samtidig ruslidelse - og psykisk lidelse.Med utgangspunkt i problemstillingen: Hvilke erfaringer fremhever ungdommene når de skal skildre sitt liv med ROP-lidelse? Har ungdommene kommet med sine betraktninger over eget liv og egne helsemessige utfordringer. Jeg har benyttet en kvalitativ forskningsmetode og en intervjuguide som har tatt for seg ulike faser i ungdommenes liv; barndom, ungdomstid, tidlig voksenalder og betraktninger om fremtiden. Funnene i intervjuene er analysert med utgangspunkt i systematisk tekstkondensering.
ROP-lidelse er komplekse sykdomstilstander som involverer miljømessige, genetiske, nevrologiske og fysiske forhold. Funnene bekrefter antagelsen om at det er særdeles krevende for unge mennesker å mestre livet med ROP-lidelse. Og selv om mine informanter har ulike forutsetninger og har vokst opp med til dels svært forskjellige miljøbetingelser, er det også flere fellestrekk ved oppveksthistorie. Belastninger og traumatiske opplevelser i ungdomstiden er noe av det de trekker frem som sentralt i forståelsen av egen problemutvikling. De har hatt vansker med å nyttiggjøre seg utdanningstilbud og har falt utenfor arbeidslivet og inn en passiv tilværelse hvor de i liten grad opplever anerkjennelse for sine talenter og sin livsførsel. Hverdagen preges av rus, sosiale problemer, kriminalitet og økonomiske vansker.
Parallelt med økende rusavhengighet utvikler informantene mer alvorlige psykiske lidelser. De blir mer hjelpetrengende og erfarer å miste kontrollen over seg selv og eget liv. Tapet av verdighet, svakhet og mangel på kontroll er karakteristikker informantene bruker om seg selv. Enkelte informanter beskriver at de i møte med hjelpeapparatet opplever å bli fratatt sin autonomi og satt under administrasjon av andre. Erfaringer med tvangsinnleggelser og tilbakeholdelse i institusjon trekkes frem som eksempler på integritetskrenkende og til dels traumatiserende tiltak. Noen kjemper for retten til å bestemme i eget liv og mot samfunnets tvangsbruk, mens andre formidler at de er glade for at helsevesenet tar vare på de i faser hvor de er for syke til å ivareta seg selv. Den generelle erfaringen hos informantene er mangel på samhandling og langsiktighet i tjenestetilbudet de mottar. Opplevelsen av å bli en kasteball mellom ulike institusjoner og behandlere trekkes frem som en betydelig belastning. Etter utallige innleggelser og gjentatte brudd i relasjoner til behandlere beskriver informanter å bli reserverte og usikre i tilknytningen til nye mennesker. Samtlige informanter beskriver ambivalens knyttet til bruddet med rusmiljøet de hadde sin tilhørighet til før innflytting i boligen. På den ene siden forteller de om negative og vanskelige opplevelser knyttet til rusavhengighet og psykiske symptomer, og på den andre siden beskrives savn etter opplevelse av vennskap, tilhørighet og rus. Throughout this study, I have interviewed four young individuals challenged by substance abuse and mental illness (co-occurring disorder (COD). This essay seeks to gain an understanding of what it is like to struggle with substance abuse and mental disorder as a youth. The interview was based on the question: What experiences do young individuals emphasize when they describe their lives with COD? The individuals asked had to produce their own reflections regarding their lives and their challenges regarding health. I have used a qualitative method of research and an interview guide. These deals with separate phases of the young individuals’ lives, such as childhood, adolescence, early adulthood, and considerations regarding the future. The findings in the interviews are analyzed using systematic text condensation.
COD disorders are complex diseases involving environmental, genetic, neurological, and physical conditions. The findings confirm a normal assumption which is that young individuals finds it particularly demanding to cope with COD. Though my informants have diverse backgrounds and have grown up in different environmental conditions, there is several common features in their upbringing. Stress and traumatic events during childhood is highlighted by the informants as important when understating the development of their issues. They have found it difficult to make use of educational opportunities and have fallen outside of work and have gotten into an existence with little recognition for their talents and their way of life. Their everyday life consists of drugs, social problems, crime, and financial difficulties.
With increasing drug addiction, the informants develop more serious mental disorders. They become more in need of help and experience losing control over themselves and their own lives. The loss of dignity, weakness and lack of control are characteristics the informants use about themselves. Certain informants describe that when they meet with the support system, they experience being deprived of their autonomy and placed under the administration of others. Experiences with forced admissions and detention in institutions are examples of integrity-violating and partly traumatizing measures. Some fight for the right to decide in their own lives and against society's use of coercion, while others convey that they are happy that the healthcare system takes care of them in phases where they are too ill to take care of themselves. The general experience of the informants is a lack of interaction and long-termism in the service they receive. The experience of being a toss-up between different institutions and therapists is highlighted as a significant burden. After countless hospitalizations and repeated breakdowns in relationships with therapists, informants describe becoming reserved and insecure when connecting with new people. All informants describe ambivalence linked to the break with the drug environment they belonged to before moving into the home. On the one hand, they talk about negative and difficult experiences related to drug addiction and psychological symptoms, and on the other hand, they describe a lack of experience of friendship, belonging and addiction.