Stille barns medvirkning og deltakelse i barnehagen

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg stille barns medvirkning og deltakelse i barnehagen. Problemstillingen er formulert slik:

Hvordan opplever barnehagelærere å ivareta stille barns medvirkning og deltakelse?

For å svare på denne problemstillingen har vi først etablert et teorigrunnlag. Her tar vi for oss ulike teoretiske perspektiver knyttet til stille barn, medvirkning og deltakelse. Vi presenterer stille barn i et individperspektiv og i et kontekstuelt perspektiv. Medvirkningsbegrepet belyser vi gjennom viktige aspekter knyttet til barns medvirkning, som medbestemmelse og fellesskap. I kapittelet om deltakelse gjør vi rede for begrepet deltakelse og presenterer ulike måter å forstå deltakelse på. I teorikapittelet vårt redegjør vi også for syn på barn, anerkjennelse og relasjoner, noe vi ser på som andre relevante og viktige temaer knyttet til vår oppgave.

Siden problemstillingen vår etterspør barnehagelæreres erfaringer og opplevelser, har vi benyttet oss av en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming. Gjennom vår kvalitative datainnsamling praktiserer vi metodetriangulering, hvor vi benytter oss av intervju og observasjon som metoder.

Vi har benyttet oss av temaanalyse som et analyseverktøy i arbeid med å strukturere og systematisere våre funn. Vi presenterer våre funn gjennom induktive og deduktive temaer som tar utgangspunkt i både teori og empiri. Observasjonene blir presentert i form av fire praksisfortellinger, med utgangspunkt i de samme temaene.

Gjennomgående i empirien trekker deltakerne frem ulike utfordringer knyttet til stille barns medvirkning og deltakelse. Disse utfordringene knytter de hovedsakelig til rammene de må forholde seg til, som for eksempel pedagogiske aktiviteter som må gjennomføres, hektiske hverdager og bemanningssituasjonen. De påpeker at i en hektisk hverdag med få ansatte og mange barn er det lettest å rette oppmerksomheten mot de som er mer aktive og oppmerksomhetssøkende. Til tross for disse utfordringene trekker deltakerne også frem ulike måter å realisere arbeidet på. Vår forskning viser at smågrupper, arbeid med relasjoner, og utforming av rommet skiller seg ut som hensiktsmessige metoder for å sikre stille barns medvirkning og deltakelse på en best mulig måte. Med utgangspunkt i dette, har vi opparbeidet oss en forståelse av hvilke muligheter og hvilke utfordringer barnehagelærere opplever når de skal ivareta stille barns medvirkning og deltakelse i barnehagen.

This master's thesis explores the participation and involvement of quiet children in kindergarten. The research question is formulated as follows:

How do kindergarten teachers experience to facilitate the participation and involvement of quiet children?

To address this question, we first establish a theoretical framework. Here, we discuss various theoretical perspectives related to quiet children, participation, and involvement. We present quiet children from both an individual and contextual perspective. The concept of participation is illuminated through important aspects such as decision-making and community. In the chapter on involvement, we explain the concept of involvement and present different ways of understanding it. In our theoretical chapter, we also discuss views of children, recognition, and relations, which we consider as other relevant and important topics related to our task.

Since our research question seeks the experiences and perceptions of kindergarten teachers, we have used a phenomenological and hermeneutic approach. Through our qualitative data collection, we practice method triangulation, utilizing interviews and observations as methods. We interviewed and observed two kindergarten teachers from two different kindergartens. We have used thematic analysis as an analytical tool to structure and systematize our findings. We present our findings through inductive and deductive themes based on both theory and empirical data. The observations are presented in the form of four short stories, based on the same themes.

Throughout the empirical data, participants highlighted various challenges related to the participation and involvement of quiet children. They mainly link these challenges to the frameworks they have to adhere to, such as educational activities that need to be executed, hectic daily routines, and the staffing situation. They point out that in a busy day with few staff and many children, it is easiest to focus attention on those who are more active and seeking attention. Despite these challenges, participants also highlight various ways to fulfill the work. Our research shows that small groups, work with relations, and the design of space stand out as effective methods to ensure the participation and involvement of quiet children in the best possible way. Based on this, we have gained an understanding of the opportunities and challenges kindergarten teachers face when they work with facilitating the participation and involvement of quiet children in kindergarten.