Fragmenteringsmekanismer i hybride skolekulturer Om kohesjon og fragmentering i sammenslåtte videregående skoler

Abstract

Sammendrag

I følgende kvalitative studie belyses enkelte aspekt ved videregående skoler som har gjennomgått det som i det videre omtales som «sammenslåing» av ulike avdelinger, slik at skolenes struktur og kultur er vesentlig endret. I studien brukes derfor begrepet «hybride skoler» og «hybride skolekulturer», som skal være et uttrykk som dekker de interne ulikhetene som eksisterer innad i skolekulturenes nye format. Gjennom to artikler – en empirisk og en teoretisk samt en overbyggende teori - drøftes det som omtales som fragmenteringsmekanismer knyttet til å utvikle en felles kultur ved denne type skoler. Gjennom intervju skaffer den empiriske artikkelen (artikkel I) tilveie noen ledelsesperspektiv på organisasjonskulturen ved hybride skoler, slik de tre informantene opplever denne. Problemstillinger som aktualiseres gjennom intervjuene inviterer til å drøfte resultatene fra intervjuene opp imot Bourdieus forståelse av sosial kapital samt hans habitusbegrep. Gjennom denne teoretiske innfallsvinkelen underbygges en del av informantenes ytringer, og slik dette er analysert, ser empiri og teori ut til å bekrefte hverandre gjensidig. Artikkel II) er en ren teoretisk tilnærming til tematikken rundt motmekanismer i utviklingen av en felles skolekultur. Som teoretisk grunnlag for drøftinger anvendes T. Kuhns paradigmeforståelse som en analogi til de omveltningene som skolen gjennomgår, i takt med skifter i samfunnet for øvrig. Videre drøfter artikkel II) hvordan forholdet mellom skole og politiske visjoner og samfunn, blir preget av en ubalanse, ettersom det å utvikle skolekultur i takt med inngripende endringer i skolen, er utfordrende. I artikkelen anvendes en modell – «Competing Values Framework» (Cameron & Quinn, 2013), som illustrerer det som gjennomgående omtales som en verdikonflikt, eller som fragmenteringsmekanismer, i skoler som har gjennomgått slike sammenslåinger. Her må nevnes at skoleeier selv opererer med formuleringen «justeringer av fylkeskommunens tilbudsstruktur», i omtale av det som i studien forøvrig forstås som resultat av en sammenslåingsprosess. Gjennom Maslows motivasjonsteori bidrar artikkel II) til å strukturere enkelte aspekt ved hybride skolekulturer som hemmer utviklingen av en kollektivt lærende organisasjon. Slike mekanismer som hindrer en kollektiv kultur i å utvikle seg aktualiserer Émile Durkheims kohesjonsbegrep og tanker om organisk solidaritet. Durkheims grunnidé om hva som holder et samfunn – her lest som organisasjon – sammen, utgjør grunnlaget for drøftingene av hybride skolekulturer, i studiens overordnede teorikapittel. Her operasjonaliseres et teoretisk viktig fundament som forklarer slike mekanismer som artikkel I) og II) tar opp i seg; et fundament som synes å være en sentral forløper for mye av dagens diskurs knyttet til premisser for koherente skolekulturer.

Abstract In the following qualitative study, certain aspects of secondary schools that have undergone what is further referred to as "merging" of various departments are illuminated, resulting in significant changes to the schools' structure and culture. Therefore, the study uses the term "hybrid schools" and "hybrid school cultures" to encompass the internal differences that exist within the new formats of school cultures. Through two articles - one empirical and one theoretical, as well as an overarching theory - what is referred to as fragmentation mechanisms related to developing a common culture in these types of schools are discussed. Through interviews, the empirical article (Article I) provides some leadership perspectives on organizational culture in hybrid schools, as experienced by the three informants. Issues raised through the interviews invite discussion of the interview results in relation to Bourdieu's understanding of social capital and his concept of habitus. This theoretical approach supports some of the informants' statements, and as analyzed, empirical data and theory appear to mutually reinforce each other. Article II) takes a purely theoretical approach to the theme of countermeasures in developing a common school culture. T. Kuhn's paradigm understanding is used as a theoretical basis for discussions, as an analogy to the upheavals that the school undergoes, in line with shifts in society at large. Furthermore, Article II) discusses how the relationship between schools and political visions and society is marked by an imbalance, as developing school culture in line with significant changes in the school is challenging. The article employs a model - the "Competing Values Framework" (Cameron & Quinn, 2013), which illustrates what is consistently referred to as a value conflict or as fragmentation mechanisms in schools that have undergone such mergers. It should be noted that the school owner itself operates with the formulation "adjustments to the county council's offering structure," in reference to what in the study is otherwise understood as the result of a merger process. Through Maslow's motivation theory, Article II) contributes to structuring certain aspects of hybrid school cultures that inhibit the development of a collectively learning organization. Mechanisms that hinder a collective culture from developing raise Émile Durkheim's concept of cohesion and thoughts on organic solidarity. Durkheim's basic idea of what holds a society - here read as an organization - together forms the basis for the discussions of hybrid school cultures in the study's overarching theoretical chapter. Here, a theoretically important foundation is operationalized, explaining such mechanisms that Articles I) and II) address; a foundation that appears to be a central precursor to much of today's discourse on premises for coherent school cultures.