Kritisk lesing i klasserommet

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet i grunnskolelærerutdanningen 5-10 ved Høgskolen i Innlandet 2024. Oppgaven handler om hvilke erfaringer og tanker norsklærere som underviser på ungdomstrinnet har knyttet til kritisk lesing i faget. Målet med oppgaven er å sette lys på hvordan kritisk tenkning løftes frem i læreplanen og hvordan dette kan jobbes med i praksis. Herunder også hvilke muligheter og utfordringer en som lærer vil kunne møte i arbeidet med kritisk lesing i norsk på ungdomstrinnet.

Det teoretiske grunnlaget baserer seg på teori knyttet til kritisk tenkning, kritisk literacy, kritisk literacy som en 21st Century skill og tilgangskompetanse, samt teoretiske rammeverk knyttet til undervisning om temaet.

Studien har en kvalitativ tilnærming hvor informantene er tre ungdomsskolelærere som alle ble intervjuet individuelt. Det kan sies at oppgaven beveger seg mellom en deduktiv og abduktiv tilnærming, fordi problemstillingen er formet av teori, tidligere forskning og tidligere erfaringer. Det vil si at jeg i forkant startet med observasjoner og opplevelsen av uklare premisser, som videre utviklet seg til en fastsatt problemstilling. Datagrunnlaget for oppgaven baserer seg på funnene fra de tre lærerintervjuene som har blitt gjennomført. Analysen er organisert i fem hovedkategorier: forståelse av begrepene kritisk tenkning og kritisk lesing, arbeidsmåter, tilpasninger i undervisningen, utfordringer knyttet til det å undervise for kritisk lesing og muligheter knyttet til det å undervise for kritisk lesing.

Funnene i undersøkelsen viser at deltakerne i stor grad fokuserer på kritisk lesing i forbindelse med saktekster, men at det er litt mer uklart i arbeidet med skjønnlitteratur. Dette samsvarer også med utfordringene lærerne kjenner på, hvor to av tre lærere trekker frem arbeidet med skjønnlitteratur som mindre tydelig og fastsatt. Empirien viser også at det sosiale miljøet i klasserommet og samspillet mellom lærer og elev spiller en viktig rolle i arbeidet med kritisk lesing.

This master's thesis is written within the primary education teacher training program for grades 5-10 at Høgskolen i Innlandet 2024. The thesis explores the experiences and thoughts of Norwegian language teachers teaching at the lower secondary level regarding critical reading in the subject. The aim is to shed light on how critical thinking is emphasized in the curriculum and how it can be implemented in practice, including the opportunities and challenges teachers may encounter when teaching critical reading in Norwegian at the lower secondary level.

The theoretical framework draws upon theories of critical thinking, critical literacy, critical literacy as a 21st-century skill and access competence, as well as theoretical frameworks related to teaching on the topic.

The study adopts a qualitative approach with three lower secondary school teachers as informants, all interviewed individually. The approach oscillates between deductive and abductive methods since the research question is shaped by theory, previous research, and experiences. This means that initial observations and unclear premises evolved into a defined research question. The data for the thesis is based on findings from the three teacher interviews conducted. The analysis is organized into five main categories: understanding of the concepts of critical thinking and critical reading, teaching methods, adaptations in instruction, challenges related to teaching for critical reading, and opportunities related to teaching for critical reading.

The findings indicate that the participants largely focus on critical reading in relation to non-fiction texts, but there is some ambiguity in working with fiction. This corresponds with the challenges teachers face, where two out of three teachers highlight working with fiction as less clear and defined. The empirical evidence also demonstrates that the social environment in the classroom and the interaction between teacher and student play a significant role in the work of critical reading.