Monitoring reproduction in moose by use of unmanned aircraft system: - detectability, effectivity and behavioral responses

Abstract

Å forbedre metoder for blant annet tetthet- og reproduksjons studier er en del av forvaltningen og forskningens ansvar. Å utvikle og teste ny teknologi som kan forstyrre dyrene i mindre grad, men også være mer effektiv I forhold til et tid- og kostandsrelatert aspekt vil alltid være viktig.

I denne studien undersøkte jeg adferden og reproduksjonsraten til 24 GPS-merkede, viltlevende elger (Alces alces) ved bruk av drone- og bakkesjekker. Elgene oppholdt seg i Sørøst-Norge inntil grensen mot Sverige. Jeg undersøkte hvordan drone- og bakkesjekker påvirket elgene, oppdagbarhet av kalver, adferd når støkt og om elgene viste tegn til endring av adferd under droneforsøket.

Av totalt 17 kalver ble det funnet 15 (88,2%) med dronesjekk og 14 (82,4%) med bakkesjekk. En dronesjekk bruke i gjennomsnitt 17 minutter (± 12-22, n=41) og en bakkesjekk 97 minutter (± 26-244, n=35). Under bakkesjekk ble 59,5% (n=22) av elgene støkt, og 35% (n=14) støkt av dronesjekk. Den gjennomsnittlige fluktdistansen under bakkesjekk var 1420 meter (95%CI: 757-2665, n=17), under dronesjekk var den 353 meter (95%CI: 172-725, n=13). Elg som oppholdt seg i åpen skog beveget seg også lenger i forhold til intermediær skog under en dronesjekk.

Dronesjekker er raskere og forårsaker mindre forstyrrelser mot elgene i en kritisk periode hvor kalvene er små og avhengige av sin mor. Det at elgen blir mindre forstyrret av en dronesjekk burde vektlegges selv om dronesjekker muligens er noe dyrere å gjennomføre.

Improving methods for abundance and reproduction surveys is a part of management and research. Developing and testing new technology that can aid the animals in terms of less disturbance and likewise be more efficient in time and cost-related aspects will always be important.

In this study I investigated the behavioral response and reproduction rate of 24 GPS collared free-ranging female moose (Alces alces) to drone and ground approaches. They were located south-east in Norway close to the border to Sweden. I tested how drone and ground approaches affected the moose, the detectability of calves, flush response and if the moose showed signs of change in behaviour during a drone approach.

Of a total of 17 calves, 15 (88,2%) were found with drone and 14 (82,4%) with ground approach. A drone approach uses on average 17 minutes (± 12-22, n=41) and ground approach 97 minutes (± 26-244, n=35). During ground approaches 59,5% (n=22) of the moose was flushed, and 35% (n=14) by the drone approach. The average fleeing distance during the ground approach was 1420 meters (95%CI: 757-2665, n=17), for drone approach it was 353 meters (95%CI: 172-725, n=13). Moose staying in open forest moved further than moose in intermediate forest.

Drone approaches are faster and cause less disturbance for the moose in a critical period when calves are small and dependent of their mother. The fact that moose are less disturbed during this sensitive time of reproduction should be emphasized even if the drone approaches might be a bit more expensive to conduct.