Skolens tilrettelegging for inkludering og tilpasning for elever med ADHD, som følger ordinær undervisning, i overgangen fra barne- til ungdomsskolen
Abstract
Sammendrag
Dette masterprosjektet har utforsket overgangen til ungdomsskolen for elever med ADHD som følger ordinær undervisning. Formålet med prosjektet har vært å undersøke hva som blir vektlagt i overgangen og hvordan skolene jobber med å legge til rette for å inkludere elever med ADHD i overgangen til ungdomsskolen. For å belyse dette tema, har jeg forsøkt gjennom prosjektet å finne svar på følgende problemstilling:
«Hvilke erfaringer har åtte lærere med å tilrettelegge læring og inkludering for elever med ADHD som følger ordinær undervisning i overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen»
Prosjektet har hatt en kvalitativ tilnærming med en fenomenologisk forståelse hvor formålet med prosjektet var å få en dypere forståelse av avdelingsledernes og lærernes erfaringer med fenomenet. Det har blitt gjennomført intervjuer med én avdelingsleder på barneskolen og én på ungdomsskolen, samt tre barneskolelærere og tre ungdomsskolelærere. Alle deltakerne i prosjektet hadde erfaring med overgangen til ungdomsskolen. Ved å intervjue deltakere fra både barne- og ungdomsskolen ble det lagt grunnlag for å sammenligne ulike rutiner og hva som blir vektlagt for tilrettelegging i overgangen til ungdomsskolen.
Gjennom analyse og drøfting har det fremkommet funn som står i motsetning til teorigrunnlaget. Funnene viser mangel på rutiner ved overgangen til ungdomsskolen for denne elevgruppen og informasjonsflyt mellom skolene varierer. Teorigrunnlaget understreker at elever med ADHD har behov for forutsigbarhet, tidlig innsats og god informasjonsflyt mellom skolene. Funnene viser at ungdomsskolen kan ta imot elever med ADHD som følger ordinær undervisning med ingen eller lite informasjon om elevens behov, og at elevenes stemme kommer lite frem. På systemnivå opplever skolens ansatte at med antall elever og skolens ressurser gjør det vanskelig å tilrettelegge overgangen for denne elevgruppen. Abstract
This master’s project has explored the transition of pupils with ADHD from primary school to lower secondary school, within the ordinary education system. The purpose of this project has been to examine what the key aspects are during this transition, and in what way the schools facilitate these, to support and include pupils with ADHD in their transition to secondary school. To shed light on this topic, I have attempted through the project to find answers to the following research question:
"What experiences do eight teachers have in facilitating learning and inclusion for students with ADHD in ordinary education, during the transition from primary school to lower secondary school?"
The project has a qualitative methodology with a phenomenological perspective, where the goal has been to gain a better understanding of both department heads and teachers experiences with this phenomenon. Interviews have been conducted with one head at a primary school and one at a lower secondary school. It also involved interviews of three teachers in a primary school and tree teachers at a lower secondary school. Interviewing teachers from both levels of education enabled this project the ability to compare differences in established routines and what the different schools empathize regarding the pupils’ transition to lower secondary.
Through analysis and discussion, findings contrast with the existing theoretical basis. The findings reveal a shortfall in routines when it comes to managing the transition between primary and lower secondary school. There were also variations in information flow between schools. Furthermore, the theoretical basis indicates that predictability, early intervention, and a good communication flow during the transition are crucial key points for pupils with ADHD when moving schools. The findings also indicate that some pupils start at a secondary school, where the schools are provided with almost no information about their needs, and often the pupils perspectives are unheard. Additionally, the findings indicate that at the systemic level, school staff perceive difficulties in accommodating the transition for this group of students due to the number of students and the school's resources.