Var det bare en drøm om en skole?

Abstract

Denne masteroppgavens tema er skolekritikk og dens innhold. Oppgaven redegjør for og analyserer innholdet i den sentrale skolekritikken fra rundt midten 1960-tallet til begynnelsen 1970-tallet. Formålet med oppgaven har vært å utforske skolekritikken og en fordypning i den mest radikale kritikken for å kunne se hva den besto i. Gjennom en litteraturgjennomgang presenteres en deskriptiv redegjørelse for innholdet i de utvalgte tekstene, før de blir drøftet i lys av problemstilling og forskningsspørsmål. I oppgaven sammenliknes skolekritikernes argumenter. I denne sammenligningen er det utarbeidet fem ulike nivå som argumentasjonen sorteres inn i. Det er individnivå, lærernivå, institusjonsnivå, samfunnsnivå og globalt nivå. Oppgavens hovedfunn er hva den radikale skolekritikkens hovedtopikk består i. Kritikken deres overlapper hverandre og mye er likt, men og at det er store variasjoner, særlig i måten de bruker retoriske virkemidler til å fremme deres hovedanliggende. Funnene spenner seg bredt helt fra små individuelle problem som å miste verdighet, krenkelser, føle seg utstøtt, reprodusere sosiale ulikhet, til at skole i den ytterste konsekvens ikke er bra for jorda og vår fremtid.

Kritikk på individnivå omhandler at mennesket verdsettes lite i systemet. Skolen er en konkurransearena der noen blir tapere. Skolen i dens form kveler nysgjerrighet og individualitet hos elevene. De argumenter alle for et ønske om selvstyrt læring, fordi det anså de som ekte læring. Kritikk på lærernivå er i hovedsak kritikken om at lærere dreper både lærelyst og kreativitet. Målstyring kan føre til en instrumentell handlingspraksis. Kritikk på skolenivå er sammensatt. Skolen er underlagt et politisk spill der konkurranseaspektet må tones ned. Det må gis rom for andre arenaer for utdanning ikke bare den teoretiske og obligatoriske skolen. Kritikk på det samfunnsmessige plan understreker at den sosiale mobiliteten er svært vanskelig og tar et oppgjør med et utdanningssystem som stenger folk ute. Kritikk på det globale plan er det noen av dem som fremmer og da gjennom et varsku om at det er nok reformer, de forandrer lite. Det er en utdanningsrevolusjon som trengs, også om vi vil ta vare på planeten. Økt utdanning vil bare føre til økt forbruk som igjen vil gå hardt utover miljøet.

The theme of this master's thesis is school criticism and its content. The thesis explains and analyzes the content of the central school criticism from around the mid-1960s to the early 1970s. The purpose of the task has been to explore the school criticism and a specialization in the most radical criticism, to see what it consists of. Through a literature review, a descriptive account of the selected texts content is presented before being discussed, further considering the problem and research questions. The thesis compares school critics' arguments. In this comparison, five different levels have been drawn up as the argument is sorted into the individual level, teacher level, institutional level, social level and global level. The main findings of the thesis are what the main topics of the radical school criticism consists of. Their criticism overlaps and there are many similarities. However, there are large variations, especially in the way they use rhetorical tools to promote their main concern. The findings range widely from small individual problems, such as losing dignity, offenses, feeling ostracized, reproducing social inequality, to the fact that school in the utmost consequence is not good for the Earth and our future.

Criticism at an individual level entails that humans are not much valued in the system. The school is an arena for competition where someone becomes losers. The school in its form kills creativity, curiosity and individuality. They argue for a self -guided learning, which they considered to be real learning. Criticism at a teacher level, mainly points out that teachers kill both learning desire and creativity. Education is increasingly standardized. Further, conformity and management by objectives can lead to an instrumental approach in the design and practice. Criticism at a school level is composed. The school is subject to a political game where the competition aspect must be toned down. There must be created room for other arenas for education, and not only the theoretical and compulsory school. Criticism at a social level emphasizes that social mobility is very difficult and settles with an education system that shuts people out. On a global level, some of the criticism emphasizes a warning that there are enough reforms, and they are not making any significant changes. An educational revolution is what is needed, especially if we want to take care of the planet. Increased education will only lead to increased consumption which consequently will impact the environment negatively.