Der pedagogikk møter menneske

Abstract

Samandrag Med eit bakteppe forankra i forsking som fortel om stadig auke av psykiske vanskar blant ungdom i skulealder og innføring av det tverrfaglege emnet folkehelse og livsmeistring i skulen, har eg i dette masterprosjektet undersøkt korleis elevar har opplevd å bli møtt som heile menneske i skulen. I Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (heretter LK20) står det skrive korleis skulen er plikta til å ta imot den einskilde ved å utvikle fellesskap som fremjar helse, trivsel og læring for alle (Kunnskapsdepartementet, 2019) og eg peikar på ansvaret dette fører med seg, ved å ta utgangspunkt i erfaringane til skuleelevar.

Eg har tatt utgangspunkt i ungdommar sine historier, som fortel om korleis dei har opplevd å bli møtt som heile menneske i skulen, for så å drøfte historiene i lys av pedagogisk teori og forsking. Av hovudperspektiva i oppgåva kan eg her innleiingsvis trekke fram Antonovsky sin salutogene modell (Antonovsky, 2012), som forklarar verdien av å forstå samanhengar for å kunne meistre eige liv, noko Antonovsky kallar den salutogene modell.

Funna viser at unge menneske har svært ulik erfaring frå livet i skulen. Dei viser også korleis dei unge handterer og forstår liva sine. Såleis blir lærarrolla meir kompleks og pedagogikk eit fag der ein stadig må ta innover seg nye utfordringar som har innverknad på både elevar og samfunnet skulen skal representere og spegle.

Eg har peika på lærarprofesjonalitet og betydninga av relasjonskompetanse og evne til perspektivovertaking i møte mellom. Dette er perspektiv eg har nytta i drøfting av funna for å peike på pedagogikken som kanskje eit stillferdig, men ikkje mindre eit kraftfullt fagdomene.

Summary Against a backdrop anchored in research indicating a continuous increase in mental health issues among school-aged youth and the introduction of the interdisciplinary subject of public health and life mastery in schools, I have examined in this master's project how students have experienced being met as human beings in school. The Curriculum for Kunnskapsløfte 2020 (hereafter LK20) tells us that schools are obligated to receive each individual by developing communities that promote health, well-being, and learning for all (Ministry of Education, 2019). I point out the responsibility this entails by basing it on the experiences of students.

I have based my study on the stories of young people, which tell how they have experienced being met as human beings in school, and then discussed these stories in light of pedagogical theory and research. Among the main perspectives in the thesis, I can initially highlight Antonovsky's salutogenic model (Antonovsky, 2012), which explains the value of understanding contexts to master one's own life. I have pointed out teacher professionalism, and the importance of relational competence and the ability to take perspectives. These are theoretical perspectives I have used in discussing the findings to point to pedagogy as perhaps a quiet, but nonetheless powerful professional domain.

The findings show that young people have very different experiences of life at school. They also show how young people handle and understand their lives. In this way, the teacher's role becomes more complex and pedagogy a subject where one must constantly take on new challenges that have an impact on both pupils and the society the school is supposed to represent and reflect.

It has been important for me to write a thesis that can be utilized in the field of practice—a thesis that alone can convey the value and importance of pedagogical competence in practice, where pedagogy meets people.