Hvordan oppleves spesialundervisningen for elevene som mottar den?

Abstract

Denne masteroppgaven i profesjonsrettet pedagogikk belyser elevers opplevelse av faglige og sosiale fellesskap i og utenfor spesialundervisningen, samt elevenes opplevelse av kvaliteten på spesialundervisningen i den norske grunnskolen. Gjennom kvalitative semistrukturerte intervjuer med fem elever i ungdomsskolen søker studien å forstå hvordan spesialundervisningen blir praktisert, hvilke utfordringer som finnes, og hvordan den påvirker elevenes erfaring av faglige og sosiale fellesskap. Problemstillingen som danner grunnlaget for studien er:

«Hvordan oppleves spesialundervisningen for elevene som mottar den?».

For å besvare denne problemstillingen har jeg formulert følgene forskningsspørsmål:

- Hvordan oppleves det faglige og sosiale fellesskapet i skolen for elevene som mottar spesialundervisning? - I hvilken grad opplever elevene at spesialundervisningen bidrar til større læringsutbytte?

Som teoretisk rammeverk for oppgaven har jeg valgt å benytte inkluderingsprinsippet og dets subjektive og objektive sider. Nordahlsrapporten (2018) som tar for seg inkluderende fellesskap for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging har vært et viktig utgangspunkt for arbeidet. Videre har jeg sett på David Mitchells ti faktorer for å lykkes med inkluderende opplæring (Mitchell & Sutherland, 2020). Sammen med tidligere forskning har denne teorien blitt anvendt for å analysere de empiriske dataene og besvare oppgavens problemstilling. Funnene i studien viser at til tross for intensjoner om inkludering, rapporterer mange elever at de mottar spesialundervisning utenfor ordinær undervisning og med et dårligere tilbud enn elevene i det ordinære klasserommet. Dette kan svekke elevenes muligheter for faglig fremgang og sosial integrasjon. Studien peker på behovet for bedre samarbeid mellom lærere og spesialpedagoger, og for økt kompetanseheving blant dem som arbeider med spesialundervisning. Studien konkluderer med at det er nødvendig med tiltak som fremmer inkludering og gir alle elever et likeverdig undervisningstilbud. Det foreslås videre forskning på hvordan spesialundervisningen kan bli mer integrert i den ordinære undervisningen, samt studier som undersøker de langsiktige erfaringene av dagens praksis.

This master's thesis in professional pedagogy highlights students' experiences of academic and social inclusion both within and outside of special education, as well as their perceptions of the quality of special education in Norwegian primary schools. Through qualitative semi-structured interviews with five secondary school students, the study aims to understand how special education is practiced, what challenges exist, and how it affects students' experiences of academic and social inclusion. The research question guiding the study is:

"How do students who receive special education experience it?”

To answer this, I have formulated the following research questions:

- How do students receiving special education experience the academic and social environment in school? - To what extent do the students feel that special education contributes to greater learning outcomes?

As the theoretical framework for this thesis, I have chosen the principle of inclusion, focusing on both its subjective and objective aspects. Nordahlrapporten (2018), which addresses inclusive environments for children and young people requiring special accommodations, has served as a key foundation for this work. Additionally, I have examined David Mitchell's ten factors for successful inclusive education (Mitchell & Sutherland, 2020). Together with previous research, these theories have been applied to analyze the empirical data and answer the thesis’s research question. The findings of the study reveal that, despite intentions of inclusion, many students report receiving special education outside of regular classroom instruction and with a lower-quality offering compared to their peers in the mainstream classroom. This may undermine students' opportunities for academic progress and social integration. The study emphasizes the need for better collaboration between teachers and special educators, as well as for increased competence among those working in special education. The study concludes that measures promoting inclusion and providing all students with equitable educational opportunities are necessary. It also suggests further research on how special education can be better integrated into mainstream instruction, as well as studies examining the long-term effects of current practices.