Fremstillingen av sinne i bildeboka Uppsa (Hodnefjeld, 2021), med vekt på didaktiske perspektiv

Abstract

Denne masteroppgaven er knyttet til norsk som fagområde i lærerutdanningen. Bakgrunnen for tematikken i denne masteroppgaven er norskfagets tilknytning til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Jeg ønsket å finne ut hvordan bildebøker kunne være en innfallsvinkel for å belyse utfordrende temaer innenfor det tverrfaglige temaet. På bakgrunn av dette, har jeg undersøkt hvordan følelsen sinne fremstilles i bildeboka Uppsa (2021), samt bildebokas didaktiske potensial. Problemstillingen for oppgaven er Hvordan blir tema sinne i bildeboka «Uppsa» (2021) av Hilde Hodnefjeld fremstilt og hvilket didaktisk potensial kan boka ha i klasserommet? Det teoretiske rammeverket inneholder skjønnlitterære bildebøkers potensial med tanke på formidling av følelser samt utfordrende og alvorlig tematikk. Videre trekker jeg frem bildebokteori som ikonotekst og paratekst, samt antropomorfiserte dyr i barnelitteraturen. I tillegg settes det lys over blant annet didaktikk, litterær samtale og resepsjonsteori. Avslutningsvis i det teoretiske rammeverket belyses teori om vold. I masteroppgaven har jeg analysert bildeboka Uppsa (2021) ved en hermeneutisk tilnærming, et leseorientert perspektiv fra resepsjonsteorien, med forankring i det teoretiske rammeverket. Masteroppgavens didaktiske del tar utgangspunkt i funnene og resonnementene i analysen, og blir forankret i det teoretiske rammeverket. Første ledd i problemstillingen undersøker hvordan sinne fremstilles i bildeboka. I bildebokanalysen, fant jeg at sinne fremstilles som noe som oppstår og utøves av far. Illustrasjonene og verbalteksten, samt ikonoteksten, er med på å fremstille det eksplosive sinne. Dette skjer blant annet gjennom verdiperspektiveringen, fargebruken og kontrastene i karakterenes størrelse. Den verbale modaliteten fremstiller sinne som ren «kjeft» fra far. Verbalteksten blir illustrert i store versaler, som om det virker skreket, ropende og truende mot barnet. Sinne påvirker handlingen, karakterene og relasjonene i teksten. Sinne oppstår og skjer ofte, i det oppgaven tolker å være en «voldsspiral». Voldspiralen ble undersøkt som fortellingens dramaturgi. Andre ledd i problemstilling, er hvilket didaktisk potensial bildeboka har. Bildeboka Uppsa (2021) kan bli benyttet i klasserommet gjennom litterær samtale, med mål om å bidra til økt kunnskap om følelser, relasjoner og identitet. Dette kan belyse folkehelse og livsmestring i norskfaget.

This master’s thesis is related to the Norwegian subject area in teacher education. The background for the theme is the connection of the Norwegian subject to the interdisciplinary topic “folkehelse og livsmestring” – public health and life skills. The aim was to explore how picture books could provide an approach to illuminate topics within the interdisciplinary theme. Based on this, I have investigated how the emotion of anger is portrayed in the picture book Uppsa (2021), written by Hilde Hodnefjeld, as well as the didactic potential of the book. The research question for the thesis is How is the theme anger portrayed in the picture book “Uppsa” (2021) by Hilde Hodnefjeld, and what didactic potential does the book have in the classroom? The theoretical framework includes the potential fiction picture books in conveying emotions as well as challenging and serious topics. Furthermore, I explain picture book theory such as iconotext and paratext, as well as anthropomorphized animals in children’s literature. Additionally, it sheds lights on topics like didactics, literary conversation, and reception theory. Finally, the theoretical framework illuminates’ theories about violence. In the thesis, I have analyzed the picture book Uppsa (2021) using a hermeneutic approach, a reading-oriented perspective from reception theory, anchored in the theoretical framework. The didactic part of the master’s thesis is based on the findings and reasoning in the analysis, which are grounded in the theoretical framework. The first part of the research question examines how anger is portrayed in the picture book. In my analysis of the picture book, I found that anger is depicted as something that arises and is exercised by the father. The illustrations and verbal text, as well as the iconotext, contribute to portraying the explosive anger. This occurs, among other things, through the perspective of values, the use of colours, and the contrasts between the father and the child in the picture book. The verbal modality presents anger as pure “scolding” from the father. The verbal text is illustrated in large capitals, as if it is shouted, yelled, and threatening towards the child. Anger influences the action, the characters, and the relationships in the text. Anger arises and occurs frequently, interpreted in the thesis as a “cycle of violence”. The cycle of violence was examined as the narrative’s dramaturgy. The picture book “Uppsa” (2021) can be used in the classroom through literary conversation, with the aim of contributing to increased knowledge about emotions, relationships, and identity. This can illuminate “folkehelse og livsmestring”, public health and life skills, and the Norwegian subject.