Fra postpolitikk til antipolitikk. Om vår tids demokratiske kriser

Abstract

Det siste tiåret har vi sett en klar tilbakegang for demokratiet i global målestokk, tydeligst ved at antallet stater som fortsatt kan betegnes som liberale demokratier, er kraftig redusert.1 Denne utviklingen gjelder også OECD-området, der en rekke land har beveget seg i udemokratisk eller til og med autoritær retning.2 Mange har pekt på at dette faller sammen med slutten på det nyliberale hegemoniet i vestlig politikk.3 Året 2016 markerer i så måte et tidsskille, med Brexit og valgkampanjene til Donald Trump og Bernie Sanders som slående uttrykk for et brudd med de foregående tiårenes nyliberale konsensus. Siden den gangen har vestlig politikk vært preget av store velgerbevegelser, hardere konflikter, desimering av etablerte politiske partier og framveksten av nye partier og protestbevegelser – ofte med et tvetydig forhold til politikkens høyre/venstre