Lærekandidatordningen i et karriereveildingsperspektiv

Abstract

Denne studien bygger på en dokumentanalyse ved hjelp av en systematisk tekstsondering. Hvor formålet er å finne hvilke karrierveiledingsperspektiv som gjør seg gjelden de som fremtredende og hvilke som gjør seg gjeldende som spenning. Samt hvilken implikasjon dette kan ha på karriereveiedling. De fire dokumentene brukt i dokumentanalysen er alle offentlige dokumenter som redegjør for innføringen av lærekandidatordningen i en utdannings historisk kontekst, definerer hva en lærekandidat, og innretning for praksis, samt tar opp lærekandidatordningen som tiltak og virkemiddel for en utvalgt elevgruppe.

Studien viser at dokumentene har det humanistiske karriereveiledningsperpektivet som det fremtredende og det teknokratiske karriereveiledningsperpektivet som det som skaper en spenning. Dette er perspektiver som har ulike måter å se, handle og løse muligheter og problemer ut i fra et karriereveiledningsperspektiv. Ved at lærekandidaten innehar to fokus, ett på individets vekst og selvrealisering og det andre på arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft. Gjør bruken av lærekandidatordningen og yrkesutøvelse i og av ordning i et karriereveiledningsperspektiv, til en vekting sentrale tankesett vi bør være bevisst. Da det påpekes at det kan ha konsekvenser for individ og samfunn.

This study is based on a document analysis using a systematic text exploration. The aim is to identify which career guidance perspectives are prevalent and which present as tension. In addition, it explores the potential implications this may have on career guidance. The four documents used in the document analysis are all public documents that discuss the introduction of Lærekandidatordingen in an educational historical context, define what an Lærekandidat is, the arrangement for practice, as well as addressing Lærekandidatordningen as a measure and tool for a selected group of students.

The study shows that the documents predominantly feature the humanistic career guidance perspective, and the technocratic career guidance perspective is what creates tension. These are perspectives that have different ways of seeing, acting, and solving opportunities and obstacles from a career guidance perspective. The fact that lærekandidatordning has two focuses, one on individual growth and self-realization, and the other on the labor market's need for competence and labor, means that the use of lærekandidatordningen, and professional practice in connection lærekandidatordningen becomes a weighting of central career guidance perspectives. This is a mindset that one should be aware of. Because it is pointed out that the different career guidance perspectives, may have different approaches to career guidance, and thus a different focus for the individual and the society.