Inkluderende fellesskap for minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behov i skolen.

Abstract

Denne studiens utgangspunkt er minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behovs opplevelse av inkludering. Den handler om hvordan minoritetsspråklige ungdomsskoleelever erfarer og opplever å være en del av et inkluderende læringsfellesskap. Sett med norske øyne er det lite forskning som skriver noe om inkluderingen av minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behov, og dermed ønsker jeg med denne oppgaven å sette søkelyset på nettopp dette, og bidra til mer innsikt. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvordan opplever minoritetsspråklige elever med spesialpedagogiske behov å være en del av et inkluderende læringsfellesskap?

For å besvare problemstillingen min valgte jeg meg tre forskningsspørsmål. Disse lyder slik: -Hva opplever elevene fremmer deres sosiale deltagelse i skolehverdagen? -Med hvilken tilrettelegging opplever elevene størst læringsutbytte? -Hvordan opplever elevene medvirkning i skolehverdagen?

For å studere dette har jeg valgt å benytte meg av den kvalitative metoden semistrukturert intervju, med en fenomenologisk forankring som utgangspunkt. Datainnsamlingen foregikk ved at jeg intervjuet 5 ungdommer, fire gutter og én jente fra to ulike byer i Norge. Min valgte analysemetode er fortolkende fenomenologisk analyse – IPA. Teoridelen inneholder en beskrivelse av inkluderingsbegrepet og Vygotskys sosiokulturelle læringsteori. Dette brukte jeg som et utgangspunkt i diskusjonsdelen.

Funnene i studien viser at elevenes sosiale deltagelse i skolehverdagen styrkes gjennom tilknytning til en klasse eller gruppe, som fremmer sosial tilhørighet og reduserer stigmatisering. Informantene rapporterte om positiv gruppedynamikk, særlig i spesialundervisningen. Videre viste det seg at samarbeid med medelever, både i og utenfor klasserommet var viktig for deres læringsutbytte og trivsel. Funnene understreker også betydningen av tilpasset undervisning, der aktiv deltagelse gjennom diskusjoner og praktiske oppgaver økte læringsutbyttet, særlig når lærernes engasjement for faget er tydelig. Elever i spesialundervisning opplevde fordeler som tettere oppfølging og mindre grupper, selv om noen av informantene savnet flere faglige utfordringer. Samtidig understreker funnene at samarbeid mellom elever, bruk av digitale verktøy, og gode elev-lærer relasjoner er viktige for både faglig utvikling og trivsel.

Andre funn viste at noen informanter opplevde det positivt å delta i utformingen av klasse- og trinnregler, mens andre følte at deres innspill ikke alltid ble tatt på alvor av lærerne. Tre av fire informanter var fornøyde med elevrådsarbeidet, selv om enkelte foreslo anonymisering av innspill for å sikre at alle elever blir hørt uten fordommer. Dette peker på behovet for at lærere ikke bare gir rom for medvirkning, men også aktivt lytter til elevenes synspunkter og handler på dem for å skape et mer åpent og inkluderende læringsmiljø.

The starting point of this study is the experience of inclusion for minority language students with special educational needs. It addresses how minority language students in lower secondary school perceive and experience being part of an inclusive learning community. From a Norwegian perspective, there is little research that addresses the inclusion of minority language students with special educational needs. Therefore, with this thesis, I aim to shed light on this topic and contribute to further insight. The research question for the thesis is as follows:

How do minority language students with special educational needs experience being part of an inclusive learning community?

To answer my research question, I formulated three sub-questions, which are: What do students perceive as promoting their social participation in everyday school life? What accommodations do students find most beneficial for their learning outcomes? How do students experience participation in their daily school life?

To study this, I chose to use the qualitative method of semi-structured interviews, grounded in a phenomenological approach. Data collection was carried out by interviewing five young people, four boys and one girl, from two different cities in Norway. The chosen analysis method is Interpretative Phenomenological Analysis (IPA). The theoretical section includes a description of the concept of inclusion and Vygotsky's sociocultural learning theory, which I used as a basis in the discussion section.

The findings of the study show that students' social participation in school life is strengthened by being part of a class or group, which promotes social belonging and reduces stigmatization. The informants reported positive group dynamics, particularly in special education settings. Furthermore, it became clear that collaboration with peers, both inside and outside the classroom, was important for their learning outcomes and well-being. The findings also highlight the importance of differentiated instruction, where active participation t hrough discussions and practical tasks enhanced learning outcomes, particularly when the teachers' passion for the subject was evident. Students in special education reported benefits such as closer follow-up and smaller groups, although some informants missed more academic challenges. At the same time, the findings emphasize that collaboration between students, the use of digital tools, and strong student-teacher relationships are important for both academic development and well-being.

Other findings showed that some informants found it positive to participate in shaping class and grade-level rules, while others felt that their input was not always taken seriously by the teachers. Three out of four informants were satisfied with the student council work, although some suggested anonymizing input to ensure that all students are heard without prejudice. This points to the need for teachers not only to allow room for student participation but also to actively listen to students' viewpoints and act on them to create a more open and inclusive learning environment.