Barnets beste og barns medvirkning - en forståelse innenfra

Abstract

Dette forskningsprosjektet baserer seg på en kvalitativ intervjustudie med tre pedagogiske psykologiske rådgivere. Med mål om å få innsikt i deres arbeid med sakkyndighetsvurdering og kompleksiteten som ligger bak. I denne prosessen vil barnet stå i en utsatt subjektposisjon hvor observasjon, samtaler, evnetesting og kartlegging direkte vil berøre barnet (Østrem, 2012). Dette har ført til følgende problemstilling: På hvilke måter forstår og ivaretar 3 pedagogisk psykologisk rådgivere FNs barnekonvensjon artikkel 3 «barnets beste» og artikkel 12 «barns medvirkning» i sakkyndighetsarbeidet? En naturlig del av oppgaven har pekt på forståelsen av begrepene, og det kommer frem under intervjuene at «barnets medvirkning» ofte blir omtalt som «barnets stemme». Dette vil gi et begrensende syn da barnets stemme blir beskrevet som noe verbalt, altså noe konkret. En slik tanke er ikke forenlig med begrepet medvirkning, da dette er «basert på likeverd og er å anse som en væremåte, en holdning og ikke en kommunikasjonsteknikk» (Kinge, 2018, s. 125). Videre har oppgaven sett på hvordan forskjellige spesialpedagogiske og psykologiske perspektiv kan belyse forskjellig forståelse av praksis. Det har vist seg at utredningsprosessen kan sees ut ifra et juridisk og etisk perspektiv hvor PP-rådgivernes verdier, holdning og væremåte står sentralt.

Sakkyndighetsarbeidet strekker seg fra utredningsprosessen og helt ut i hvordan det praktiseres ut ifra oppsatte tiltak og mål. Forskningsspørsmål 1 er derfor: Hvordan artikkel 3 og 12 fremkommer i den sakkyndige vurderingen, og hvordan en på bakgrunn av dette arbeider med tiltak og mål? Dette forskningsspørsmålet har ført til en refleksjon over hvordan vi måler det som er mulig å måle, og hvordan dette kan gå på bekostning av det som fremstår som umålbart (Biesta, 2010). Det viser seg at PP-rådgiverne har en relativt sosialøkologisk strategi som ser på de proksimale prosessene. Disse prosessene tar sikte på å beskrive og forklare utviklingen til barnet der en ser på samspillet med omgivelsene (Vogt, 2016). En slik strategi som ønsker å forklare og ikke forstå, vil svekke barnets mulighet til medvirkning. Oppgaven trekker frem den tysk kontinentale pedagogikkens fundament som viser til at «forståelse ikke kan skapes gjennom observasjon fra «utsiden», men trenger fortolkninger fra «innsiden»» (Biesta, 2013, s. 178). Dette perspektivet styrker barnets mulighet for medvirkning da det fremmer barnets deltagende rolle. Avslutningsvis har oppgaven sett på forskningsspørsmål 2: Hvordan kan en narrativ tilnærming påvirke ivaretakelsen av artikkel 3 og 12 i FNs barnekonvensjon i sakkyndighetsarbeidet til en pedagogisk psykologisk rådgiver? En narrativ tilnærming er forenlig med å anerkjenne barnet som et subjekt og et autentisk selv. Det åpner opp for det etiske aspektet hvor menneskesyn, holdninger og verdier er grunnleggende. Begrepet «Agency» omfavner hvordan barnet skal bli sett på som en aktiv deltager hvor barnets opplevelse og livsverden er grunnleggende (Jansen, 2013). Barnets subjektivitetsdannelse blir sentralt hvor «hvert enkelt menneske er sitt eget «mål» og har sin egen målestokk» (Østrem, 2012).

This research project is based on a qualitative interview study with three educational psychology counsellors. The aim of the research was to gain insight into the complexity behind the counsellor’s expert appraisals. In this process, the child will be in a vulnerable subject position where observation, conversations, ability testing and mapping will directly affect the child (Østrem, 2012). This has led to the following research question: In what ways do 3 educational psychology counsellors understand and maintain the UN Convention on the Rights of the Child, Article 3 "the best interests of the child" and Article 12 "children's participation" during their appraisal process? This thesis has tried to shed light on these concepts in current practice. It has emerged during interviews that "the child's participation" is often referred to as "the child's voice". This will give a limiting view as the child's voice is described as something verbal, i.e. something concrete. Verbal communication alone is not substantial enough to measure children’s participation, as participation should be "based on equality and is to be regarded as a way of being, an attitude and not a communication technique" (Kinge, 2018, p. 125). Furthermore, the thesis has looked at how different special education and psychological perspectives can shed light on different understandings of practice. It has been shown that the investigation process can be viewed from a legal and ethical perspective where the values, attitude and behavior of the psychological counsellors are central.

The appraisal work extends from the assessment process all the way out to how it is practiced based on set measures and goals. Research question 1 is therefore: How do articles 3 and 12 appear in the expert appraisal, and how do we work with measures and goals based on this? This research question has led to a reflection on how we measure what is possible to measure, and how this can come at the expense of what appears to be unmeasurable (Biesta, 2010). It turns out that the psychological counsellors have a relatively socio-ecological strategy that looks at the proximal processes. These processes aim to describe and explain the development of the child by looking at the interaction with the environment (Vogt, 2016). Such a strategy, which wants to explain and not understand, will weaken the child's opportunity to participate. The thesis highlights the foundation of German continental pedagogy, which refers to the fact that "understanding cannot be created through observation from the 'outside’ but needs interpretations from the 'inside'" (Biesta, 2013, p. 178). This perspective strengthens the child's opportunity for participation as it promotes the child's participatory role. Finally, the thesis has looked at research question 2: How can a narrative approach affect the maintenance of articles 3 and 12 of the UN Convention on the Rights of the Child in the appraisal work of an educational psychological counselor? A narrative approach is compatible with recognizing the child as a subject and an authentic self. It opens for the ethical aspect where views of humanity, attitudes and values are fundamental. The term "Agency" embraces how the child should be seen as an active participant where the child's experience and lifeworld are fundamental (Jansen, 2013). The child's subjectivity formation becomes central, where "each individual is his or her own "goal" and has his or her own scale" (Østrem, 2012).