Barnas verneombud - nettressurser. Evalueringsrapport.

Abstract

Denne evalueringsrapporten ser nærmere på hvordan ledere og ansatte i barnehager har erfart arbeidet med, og piloteringen av, nettressursene Barnas verneombud, forkortet BVO. En pilotering der deltakende barnehager har drevet systematisk utviklingsarbeid lokalt i egen barnehage støttet av nettressurser over en to-års periode. Nettressursene består av to hoveddeler, der den første omhandler barnehagemiljø, mobbing og krenkelser, og den andre om barn med behov for spesiell tilrettelegging. Nettressursene ble utviklet av Høgskolen i Innlandet (HiNN) i samarbeid med Private Barnehagers Landsforbund (PBL). I tillegg har en rekke fagpersoner fra andre høgskoler og universiteter bidratt faglig. Formålet med evalueringen er å få fram og dele erfaringer fra ledere og ansatte i barnehagene som har anvendt nettressursene. Disse erfaringene kan være svært nyttige for andre barnehager som skal drive systematisk utviklingsarbeid, og som vurderer å gjøre dette med støtte fra nettressurser. Vi ser dette som særlig viktig, siden både UH-sektoren, private aktører og Utdanningsdirektoratet baserer seg i langt større grad enn tidligere på en slik form for støtte til barnehagesektoren. Videre kan funn i denne evalueringen bidra til at både vi og andre aktører som utvikler nettressurser for sektoren, kan lære av deltakernes erfaringer og få innspill til videreutvikling av eksisterende nettressurser, og til utvikling av fremtidige nettbaserte kompetanseutviklingstiltak. For å få et innblikk i ledere og ansatte sine erfaringer, samt nå evalueringens formål, har vi brukt følgende problemstilling: Hvordan erfarer ledere og ansatte i barnehagen arbeidet med nettressursene Barnas verneombud: - Del 2: Barnehagemiljø, mobbing og krenkelser - Del 3: Barn med behov for spesiell tilrettelegging Siden problemstillingen har en åpen inngang, har vi i tillegg støttet oss til flere utdypende spørsmål som går inn på blant annet organisering, ledelse, vektlegging, arbeidsprosesser, opplevelser og erfaringer med både arbeidet og nettressursene. Vi ser også på om arbeidet har hatt implikasjoner for kunnskaper og praksiser. Metodisk har vi utviklet data gjennom en kvantitativt orientert spørreundersøkelser for deltakende ledere og ansatte. I tillegg er det gjennomført kvalitative fokusgruppeintervjuer med tre barnehager som uttrykker at de har lyktes med utviklingsarbeidet. Siden vi både har utviklet nettressursene og fulgt barnehagene i piloteringen, vil vi også trekke veksler på våre egne erfaringer og forståelser. Ut fra analyse av både de kvantitative spørreundersøkelsene og de kvalitative intervjuene, er det tydelig at ledernivået har ledet an i både planlegging, organisering og gjennomføring av arbeidet. De kvalitative intervjuene viser at det ledes på ulike måter, men at det tas utgangspunkt i, og forankres i lokal kontekst. Ledelse med en kollektiv orientering der man støtter seg til eksisterende kompetanse. Videre synes ledernivået å være motivert for å lede, samtidig som de synes å ha klart å involvere og motivere de ansatte i utviklingsarbeidet. I forhold til vektlegging av og arbeidet med nettressursene, viser det kvantitative materialet at de ulike delene og modulene er relativt jevnt vektlagt, men med en avtagende vektlegging i slutten av nettressursenes del 3. Videre framkommer det en klar og tydelig kollektiv orientering i arbeidet med nettressursene., Deltakerne synes å ha koblet de faglige temaene og innspillene både til egen og hverandres praksiser, der læringsprosessene synes å ha en aksjonslærende tilnærming. Dette understøttes også gjennom de kvalitative intervjuene. Ser man spesielt på ledernes og de ansattes erfaringer med nettressursene som støtte i arbeidet, framstår disse som veldig positive. Dette framkommer tydelig både i spørreundersøkelsene og i fokusgruppeintervjuene. I spørreundersøkelsens siste del om nettressursene som virkemiddel, skalerer både ledere og ansatte ressursene positivt, og ambassadøreffekten framstår som svært positiv. Det er også positive resultater knyttet til kunnskaps- og praksisutvikling. Her skårer blant annet kunnskapsutvikling høyt på en rekke temaer, og enkelte ganger er de ansatte mer positive enn ledernivået. Et funn som er mer uvanlig å finne i undersøkelsessammenheng. Videre viser data utviklet gjennom både spørreundersøkelsene og fokusgruppeintervjuene, at arbeidet virker mer kunnskapsutviklende enn praksisutviklende, men at arbeidet helt klart har påvirket barnehagens praksis. Et sentralt funn knyttet til kunnskaper og praksiser, er at arbeidet har bidratt til å «samle» personalet i barnehagen og videreutvikling av en kollektiv Vi-følelse. Arbeidet med nettressursene ble i pilotperioden kombinert med egne samlinger for ledere og pedagogiske ledere med rollen barnas verneombud. Disse møtepunktene oppleves av informantene i denne undersøkelsen som svært positive, og synes å ha vært vesentlig for arbeidet med nettressursene og utviklingsarbeidet i egen barnehage. Når vi sammenstiller de kvantitative og kvalitative funnene, og ser de i lys av fire kvalitetsdimensjoner og barnehagen som lærende organisasjon, er det rimelig å anta at deltakende barnehager har videreutviklet både struktur-, prosess-, og innholdskvalitet, samt beveget seg i retning av å være en lærende organisasjon. Den fjerde kvalitetsdimensjonen, resultatkvalitet, er det vanskelig å si noe om ut fra de undersøkelsene som er gjort. Oppsummert, synes ledernes og de ansattes erfaringer fra arbeidet med nettressursene, og de tilhørende samlingene for ledernivået, å være svært positive. Utviklingsarbeidet har vært planlagt, organisert og ledet lokalt med en kollektiv orientering som involverer hele personalet. Den kollektive orienteringen synes også å ha preget arbeidsformene. Videre ser vi en tydelig aksjonslærende tilnærming der deltakerne kobler teoretiske perspektiver og temaer i nettressursene til egen praksis, og gjennom dette utvikler og videreutvikler både kunnskaper og praksiser. Et arbeid som også synes å ha implikasjoner for barnehagenes kvalitet på flere områder, og bidratt til en bevegelse i retning av å være en lærende organisasjon. De positive opplevelsene og erfaringene fra arbeidet med nettressursene har også bidratt til at en stor del av informantene, og spesielt ledernivået, anbefaler Barnas verneombud – nettressurser til andre barnehager.