Tilrettelegging av inkluderende opplæring.

Abstract

Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring ved Høgskolen Innlandet, avdeling Hamar. I denne studien er søkelyset rettet mot fire læreres forståelse av begrepet inkludering. Mangelen på en felles definisjon av begrepet inkludering kan indikere at det er utfordrende for de som er involvert i skolen å omsette dette begrepet i praksis (Haug, 2005, sitert i Olsen, 2013, s. 40). Inkluderingsprinsippet uttrykkes i politiske dokumenter og ideologier, og disse intensjonene legger føringer for praksis i skoler. Begrepets innhold har endret seg over tid, og de politiske føringene og målsettingene for inkluderingsarbeidet er omfattende (Bjørnstad, 2009). Nasjonale læreplaner, stortingsmeldinger og Salamanca-erklæringen (UNESCO, 1994) er styringsdokumenter som det refereres til i denne oppgaven. Med dette som bakgrunn vil jeg undersøke hvordan en gruppe lærere uttrykker sine refleksjoner og perspektiver i møte med begrepet inkludering. Et utforskende perspektiv ble vektlagt i møte med tematikken, der forskningsspørsmålet er åpent: Hvordan beskriver og vurderer en gruppe lærere inkludering og arbeidet med dette på sin skole? For å utforske prosjektets problemstilling har jeg brukt intervju som kvalitativ forskningsmetode med en hermeneutisk tilnærming. Data ble samlet gjennom et semi-strukturert fokusgruppeintervju med fire lærere fra samme skole. I teoridelen anvender jeg Olsens (2013) «inkluderingens treenighet», som innebærer en forståelse av at de tre elementene – sosial, faglig og kulturell dimensjon – henger uløselig sammen. Videre belyses Haugs (2014) operasjonalisering for en inkluderende praksis, samt Ainscow og Miles (2008) tilnærminger til begrepet. I tillegg viser jeg til relevant forskning knyttet til begrepet, belyst av Nes, Strømstad og Skogen (2004), samt Booth og Ainscow (2001). I teoridelen støtter jeg meg på Goodlads analysemodell for å utforske de ulike sidene ved inkluderingsbegrepet. Denne analysemodellen er knyttet til tre hovedområder: det substansielle, det teknisk-profesjonelle og det sosialpolitiske (Olsen, 2013, s. 62).

Refleksjonene gjenspeiler mange felles oppfatninger knyttet til inkludering, og deltakelse i fellesskapet og tilhørighet for alle ble særlig vektlagt i samtalene. Gjennom deres beskrivelser og vurderinger fremkom det flere begreper og faktorer som kan tolkes som sentrale i gruppens arbeid med inkluderende prosesser. Tilpasset opplæring, relasjoner, læringsutbytte og ressurser var blant faktorene utvalget av lærere reflekterte rundt. Undersøkelsen viser at gruppen med lærere har mange refleksjoner knyttet til inkluderingsbegrepet, samt hvordan de arbeider med dette i sin praksis. Deres beskrivelser og vurderinger av begrepet samstemmer i mange sammenhenger med hva som blir uttrykt i styringsdokumenter. Analyse av funn indikerer at elementene sosial, faglig og kulturelt, blir reflektert over av gruppen med lærere.

This is a master's thesis in adapted education at Høgskolen Innlandet, Hamar. In this study, the focus is on four teachers' understanding of the concept of inclusion. The lack of a common definition of the concept of inclusion may indicate that it is challenging for those involved in schools to translate this concept into practice (Haug, 2005, cited in Olsen, 2013, p. 40). The principle of inclusion is expressed in political documents and ideologies, and these intentions provide guidelines for practice in schools. The content of the concept has changed over time, and the political guidelines and goals for inclusion work are extensive (Bjørnstad, 2009). National curricula, parliamentary reports, and the Salamanca Statement (UNESCO, 1994) are governance documents referred to in this thesis. With this background, I will investigate how a group of teachers express their reflections and perspectives in relation to the concept of inclusion. An exploratory perspective was emphasized when approaching the topic, with the research question being open: How does a group of teachers describe and assess inclusion and the work with it at their school? To explore the project's issue, I used interviews as a qualitative research method with a hermeneutic approach. Data was collected through a semi-structured focus group interview with four teachers from the same school. In the theoretical section, I apply Olsen’s (2013) "Trinity of Inclusion," which involves an understanding that the three elements - social, academic, and cultural dimensions - are inseparably linked. Furthermore, Haug's (2014) operationalization for inclusive practice, as well as Ainscow and Miles' (2008) approaches to the concept, are illuminated. In addition, I refer to relevant research related to the concept, highlighted by Nes, Strømstad, and Skogen (2004), as well as Booth and Ainscow (2001). In the theoretical section, I rely on Goodlad’s analytical model to explore the various aspects of the inclusion concept. This analytical model is linked to three main areas: the substantive, the technical-professional, and the socio-political (Olsen, 2013, p. 62). The reflections reflect many common perceptions related to inclusion, and participation in the community and belonging for all were particularly emphasized in the conversations. Through their descriptions and assessments, several concepts and factors emerged that can be interpreted as central to the group’s work with inclusive processes. Adapted education, relationships, learning outcomes, and resources were among the factors the selection of teachers reflected on. The study shows that the group of teachers has many reflections related to the concept of inclusion and how they work with it in their practice. Their descriptions and assessments of the concept align in many cases with what is expressed in governance documents. Analysis of the findings indicates that the social, academic, and cultural elements are reflected upon by the group of teachers.