Mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv i begynneropplæringens 1. og 2. trinn

Abstract

Sammendrag

Denne studien handler om mobbeforebygging sett ut fra et felleskapsperspektiv i begynneropplæringens to første trinn. Jeg har gjennomført en kvalitativ studie med semistrukturerte intervjuer som metode, med utgangspunkt i følgende to forskningsspørsmål: Hvordan opplever lærere mobbeforebygging i et fellesskapsperspektiv i begynneropplæringens 1. og 2. trinn, og hvordan arbeider lærere i møte med disse utfordringene. I min jobb som lærer i småskolen bemerker jeg meg at de yngste elevene har med seg varierende atferd fra barnehagen og inn i skolen. Jeg ser også at skolen jeg jobber ved, har en økende mobbeproblematikk hos de eldre elevene. Samtidig presiseres det i skolepolitiske dokumenter at «Alle elever i grunnskoler og videregående skoler skal ha rett godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring” (opplæringslovens § 9A-2 (1998); Kunnskapsløftet 2020).

Resultatene av elevundersøkelsen 2023 viser at antall elever som opplever å bli mobbet fortsetter å øke (Utdanningsdirektoratet, 2024). Økte forekomster av mobbing får konsekvenser for enkeltindivider, klasser, skolen og samfunnet. En lignende undersøkelse finner man ikke for elever i småskolen, og man finner lite forskning på når mobbingen i skolesammenheng starter. Tall fra elevundersøkelsen viser at allerede i 5. klasse er det barn som opplever å bli mobbet, og det er naturlig å tenke at dette har startet på lavere trinn. Man kan derfor ikke vente til elevene kommer på mellomtrinnet før man arbeider for å forebygge mobbing. Det krever at det blir satt i gang tiltak mot mobbing også i begynneropplæringen. Jeg har i denne undersøkelsen satt søkelys på hva som skjer allerede når elevene kommer til skolen, og videre på 1. og 2. trinn. Målet har vært å undersøke hvordan lærere opplever fenomenet å forebygge mobbing med tanke på fellesskapets interesser, og hvordan de arbeider med dette gjennom faglige og sosiale aktiviteter. Fellesskapende didaktikk og lekens plass og verdi i begynneropplæringer er to komponenter som har stått i fokus gjennom studien.

Masterprosjektet er en kvalitativ studie med semistrukturert intervju som metode. Seks lærere med tilnærmet lik utdanning ble intervjuet. Fellesnevneren for dem er at de har erfaring med å jobbe med de yngste elevene. Resultatene fra forskningen drøftes mot relevant teori opp mot to forskningsspørsmål som omhandler både opplevelsen av fenomenet mobbeforbygging i et fellesskapsperspektiv og hvordan de arbeider med de utfordringer det fører med seg.

Studien finner at lærerne opplever at barna har med seg atferd fra barnehagen som har trekk av mobbeatferd. Det kommer frem at lærerne mener at mobbekultur oppstår ved at dynamikken i et fellesskap er truet av angst for posisjoner innad i gruppen. De legger derfor stor vekt på den preventive mobbeforebyggingen, og mener at å bygge sterke fellesskap med et “gyldig vi”, er den beste måten å unngå at mobbemønster får manifisere seg i klassefelleskapet. Inkluderingsprinsippet står sterkt hos lærerne i bygging av klassefellesskapet, men tilnærmingen deres er noe nyansert. Mens noen mener at elever i denne aldersgruppen har behov for å få tilrettelagt for egen identitetsskaping i elevrollen, jobber andre mot en tilnærming hvor elevene er et samlet lag helt fra starten av og derfor har mest fokus på helklassen. Funnene viser også at lærerne tenker fellesskapbygging gjennom didaktisk planlegging og kontekstnær undervisning. Lærerne jobber elevsentrert og ser elevenes ulike kunnskaper og styrker som ressurs i ulike aktiviteter. Målet om at alle kan lære av hverandre i et fellesskap finner man også mange eksempler på i studien. Et annet funn i studien er at lærerne bruker mye av sin tid til å planlegge aktiviteter som er motivasjonsfremmende for elevene.

Det andre forskningsspørsmålet omhandler hvilke metoder lærerne bruker i arbeid med forebygging av mobbing i fellesskapet. Funnene viser at metodene er nyanserte, og at de ulike lærerne har sin måte å bygge fellesskapet på. De fleste lærerne hadde en tilnærming som var preget av lekaktivitet, men funnene beskriver også en lærer som bruker lagbygging på en måte som gjør at elevene blir ansvarliggjort for at hele laget skal mestre felles mål sammen helt fra de kommer inn i skolen. Oppsummert kan man derfor si at det finnes flere funksjonelle metoder for fellesskapende forebygging av mobbing i begynneropplæringens to første trinn.

Abstract

This study is about bullying prevention from a community perspective in the first two stages of initial training. I have conducted a qualitative study using semi-structured interviews as a method, based on the following two research questions: How do teachers experience bullying prevention in a community perspective in the 1st and 2nd stages of initial education, and how do teachers work with these challenges. In my job as a primary school teacher, I notice that the youngest pupils bring with them varying behaviors from kindergarten to school. I also see that the school I work at has an increasing bullying problem among the older pupils. At the same time, it is specified in school policy documents that "All pupils in primary schools and upper secondary schools must have a good physical and psychosocial environment that promotes health, inclusion, well-being and learning" (Section 9A-2 of the Education Act (1998); Kunnskapsløftet 2020).

The results of the 2023 student survey show that the number of students who experience being bullied continues to increase (Utdanningsdirektoratet, 2024). Increased incidences of bullying have consequences for individuals, classes, the school and society. A similar survey cannot be found for pupils in the first four years, and little research is found on when bullying in a school context starts. Figures from the student survey show that already in the 5th grade there are children who experience being bullied, and it is natural to think that this has started at a lower level. One cannot therefore wait until the pupils reach the middle stage before working to prevent bullying. This requires that measures against bullying are also initiated in early years of school. In this survey, I have put the spotlight on what happens already when the pupils arrive at school, and further on in the 1st and 2nd stages. The aim has been to investigate how teachers experience the phenomenon of preventing bullying in the interests of the community, and how they work with this through academic and social activities. Collaborative didactics and the place and value of playing in beginner education are two components that have been in focus throughout the study.

The master's project is a qualitative study with semi-structured interview as method. Six teachers with roughly the same education were interviewed. The common denominator for them is that they have experience of working with the youngest students. The results from the research are discussed against relevant theory against two research questions that deal with both the experience of the phenomenon of bullying prevention in a community perspective and how they work with the challenges it brings.

The study finds that the teachers experience that the children carry with them behavior from the nursery which has features of bullying behaviour. It emerges that the teachers believe that bullying culture arises when the dynamics of a community is threatened by anxiety about positions within the group. They therefore attach great importance to bullying prevention, and believe that building strong communities with a "valid we" is the best way to avoid bullying patterns manifesting in the class community. The principle of inclusion is strongly held by the teachers in building the class community, but their approach is somewhat nuanced. While some believe that students in this age group need to be facilitated for their own identity creation in the student role, others work towards an approach where the students are a united team right from the start and therefore focus mostly on the whole class. The findings also show that the teachers think about community building through didactic planning and context-based teaching. The teachers work student-centred and see the students' different knowledge and strengths as a resource in various activities. The goal that everyone can learn from each other in a community is also found in many examples in the study. Another finding in the study is that the teachers spend a lot of their time planning activities that promote motivation for the pupils.

The second research question concerns which methods the teachers use when working with the prevention of bullying in the community. The findings show that the methods are nuanced, and that the different teachers have their own way of building the community. Most of the teachers had an approach that was characterized by play activities, but the findings also describe a teacher who uses team building in a way that makes the students responsible for the whole team mastering common goals together from the moment they enter the school. In summary, it can therefore be said that there are several functional methods for communal prevention of bullying in the first two stages of the initial training.