Karriereveiledning i diskursenes navn

Abstract

Denne masteroppgaven har som mål å belyse hvilken rolle språket har for hvordan vi oppfatter vår virkelighet og hvordan det påvirker oss. Utgangspunktet for denne undersøkelsen har vært å se om språket har endret seg i takt med satsningen på karriereveiledning og hvordan dette eventuelt kommer til uttrykk gjennom diskurser. I dette arbeidet har det vært nødvendig å gjøre et utvalg av offentlige dokumenter som omhandler karriereveiledning, og det har vært foretatt en kritisk diskursanalyse i form av Bacchi sin WPR-analyse for å synliggjøre språkets diskursive funksjon. Diskursene er presentert gjennom Sultana sin presentasjon, hvor de videre forankres i Foucaults forståelse av diskursenes orden. Funn i analysen viser at det er språklige endringer i disse dokumentene, og særlig kommer det til uttrykk gjennom endringer der samfunnsansvaret legges mer over på enkeltindividet enn tidligere, samtidig som vi ser at den teknokratiske diskursen er mest fremtredende. I måten tekstene er utarbeidet og formulert på avsløres maktstrukturene i samfunnet som politisk ideologi og samfunnskonstruksjoner som kommer frem gjennom styringsdokumentene, selv om formuleringene tilsier at dokumentene relaterer til en diskursiv humanistisk tilnærming.

This master's thesis aims to shed light on the role that language has in how we perceive our reality and how it affects us. The starting point for this investigation has been to see whether the language has changed in line with the investment in career guidance and how this is possibly expressed through discourses. In this work, it has been necessary to make a selection of public documents that deal with career guidance, and a critical discourse analysis has been carried out in the form of Bacchi's WPR analysis to highlight the discursive function of the language. The discourses are presented through Sultana's presentation, where they are further anchored in Foucault's understanding of the order of discourses. Findings in the analysis show that there are linguistic changes in these documents, and in particular this is expressed through changes where social responsibility is placed more on the individual than before, while at the same time we see that the technocratic discourse is most prominent. In the way the texts are prepared and formulated, the power structures in society are revealed as political ideology and social constructions that emerge through the governing documents, even if the wording suggests that the documents relate to a discursive humanistic approach.